Klima

Brasil kan gjøre Sør-Amerika til ørken

President Jair Bolsonaro svinger sagen i Amazonas' regnskog. Vaktbikkja Regnskogfondet roper høyt varsko. – Nesten utenkelig at vi skal kunne stanse klimaendringene.

Generalsekretær Øyvind Eggen i Regnskogfondet ser med frykt på hva som nå skjer i Brasil:

– Vi har jo lenge håpet at våre verste antakelser ikke skulle slå til, men de siste ukene er det blitt klart at det vi fryktet er i ferd med å skje.

Amazonas er det største regnskogområdet på kloden. Dermed er det svært viktig for kampen mot klimaendringer å bevare regnskogen, så den kan lagre CO2. I mange år har den såkalte skogsatsingen, der Norge bidrar med penger for å hindre avskoging, vært en sentral del av norsk klimapolitikk. Norske regjeringer har derfor gitt 4,22 milliarder kroner i bistand til Brasil, der størsteparten går til vern av regnskog.

Bolsonaro: - Hogg, baby, hogg

I Brasil ser landets nye regime helt annerledes på regnskogen – de vil utnytte Amazonas til næringsformål. I et møte med utenlandske journalister uttalte Brasils ferske president, Jair Bolsonaro, at «Amazonas er vårt, ikke deres» og påpekte at vestlige land ikke har retten til å moralisere overfor Brasil ettersom de hadde ødelagt sine egne økosystemer. Den nye linjen har ført til en enorm økning i avskogingen.

– I juni ble et område på størrelse med Oppegård kommune avskoget hver dag. Det er nærmest en dobling, forteller Eggen i Regnskogfondet.

I tillegg står Bolsonaro for en retorikk som oppfordrer til økt bruk av vold og trusler mot både miljøvernere og urbefolkningen i Amazonas. Presidenten ønsker også å åpne et skogområde på størrelse med Danmark for gruve-
drift for de mange mineralene som ligger i jorda.

LES MER: Bolsonaro nekter for at det er sult i Brasil

- Utenkelig at vi skal stanse klimaendringene

I tretti år ble situasjonen i Amazonas gradvis forbedret. Nå mener Eggen de står ovenfor det største tilbakeslaget på lang tid.

– Hvis det fortsetter, er det nesten utenkelig at vi skal kunne stanse klimaendringene. Det blir varige ødeleggelser av skaperverket, arter som forsvinner for alltid, og menneskene som har skogen som sitt hjem, vil miste sitt livsgrunnlag, sier han.

Avskogingen i Amazonas har stort sett foregått på ulovlig vis. Bolsonaro har ikke forandret noen regler eller lover, men Eggen mener retorikken hans inspirerer til mer avskoging.

– Mye tyder på at folk begynner å tro på straffefrihet. Han har svekket respekten for loven, sier han.

Brasilianere flest er imot

Brasil-ekspert Torkjell Leira mener Bolsonaros politikk ikke er det flertallet av befolkningen i Brasil ønsker.

– Opinionen er veldig miljøopptatt, og ønsker så lite avskoging i Amazonas som mulig, selv om det skulle gå utover landbruksproduksjonen, sier han.

Han forteller at presidenten har en skarp retorikk også mot miljøforkjempere.

– Han har sammenlignet dem med terrorister og regner dem som en del av kulturmarxismens store komplott, sier Leira.

Samtidig minner Leira om at avskogingen ikke begynte med Bolsonaro, selv om han nå foretar en intensivering. Etter mange års nedgang begynte avskogingen å øke igjen under den venstreorienterte presidenten Dilma Rousseff.

Sør-Amerika kan bli ørken

Nå hogges regnskog for å øke arealet med landbruksland. Eggen skisserer et scenario der Brasil kan spenne bein på egen landbruksnæring, og i ytterste fall gjøre store deler av Sør-Amerika ubeboelig.

– Regnskogen har det navnet av en grunn – den lager sitt eget regn. Det er avgjørende for landbruksproduksjonen i hele Brasil, sier han.

Forskere snakker om vendepunktet: Når avskogingen når et visst omfang, mister den evnen til å produsere regn, og vedlikeholde seg selv. Da vil skogen forsvinne.

– Forskere tegner et kart av Sør-Amerika som ligner på Australia – der det er skog på kysten, men mye ørken ellers. Anslaget er at det skjer når mellom 30 og 50 prosent av regnskogen er borte, sier Eggen.

- Norske myndigheter gjør det rette

Han mener norske myndigheter så langt har gjort alt rett ved å opprettholde skogsatsingen og avtalene med Brasil. Han minner om at Norge er en partner som er viktigere for Brasil enn vår økonomiske størrelse skulle tilsi – fordi norske selskaper har tung tilstedeværelse og investeringer i landet.

– Det bør også gjøres klart for Brasil at et godt forhold på næringslivssiden er avhengig av at Brasil overholder sine internasjonale forpliktelser og inngåtte avtaler, sier Eggen.

Regnskogsfondslederen ønsker seg også at norske bedrifter, som har god tilgang til myndighetene i Brasil, tar opp slike spørsmål.

Vil nedlegge Amazonasfondet

Leira peker på kampen om det såkalte Amazonasfondet, der mesteparten av pengene fra skogsatsingen går inn. Brasils miljøvernminister truer med å legge ned fondet, dersom ikke regjeringen får mer innflytelse i hvordan fondet styres og hva pengene går til.

– Norge og Tyskland går sterkt imot dette, både offentlig og i møter. Det synes jeg er riktig, sier Leira.

LES MER: Norge har brukt milliarder - nå kan Amazonasfondet legges ned

Rotevatn: Vi får resultater

Klima- og miljødepartementet er også bekymret for utviklingen i Brasils regnskog. Men statssekretær Sveinung Rotevatn (V) peker på at skogsatsingen er en resultatbasert ordning; basert på hva Brasil oppnår.

– Dersom avskogingen går ned, går betalingene opp. Motsatt vil betalingene reduseres eller utebli dersom avskogingen går opp. I tillegg inneholder avtalen krav blant annet til oppsettet for Amazonasfondet og bruken av pengene, skriver Rotevatn i en e-post til Vårt Land.

Han skriver at norske myndigheter er i dialog med brasilianske myndigheter for å forhindre et avtalebrudd. Uansett vil Norge bidra i Amazonas.

– Selv om utbetalingene til Amazonasfondet skulle reduseres eller utebli, støtter Norge fremdeles ulike initiativ mot avskoging i Brasil, skriver
 Rotevatn.

---

Norges regnskogsatsing i Brasil

  • Brasil er verdens største regnskogland og et av de viktigste samarbeidslandene for Norges internasjonale klima- og skogsatsing.
  • I 2008 inngikk Norge og Brasil en intensjonsavtale om regnskogsamarbeid. Norge lovet å bidra med inntil en milliard amerikanske dollar til Amazonasfondet i Brasil fram til 2015, som belønning for redusert avskoging i Amazonas.
  • Avskogingen ble halvert i årene 2008 til 2015, men økte deretter igjen, Norges siste utbetaling til Amazonasfondet ble derfor kraftig redusert.
  • Nå øker avskogingen i et mye høyere tempo enn før.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Klima