Mange her i Norge stiller seg undrende til den massive støtten Donald Trump får fra konservative kristne i USA. De som på 90-tallet ville stille Bill Clinton for riksrett fordi han hadde hatt et utenomekteskapelig seksuelt forhold, ser fullstendig bort fra Trumps personlige historie på dette området. Ikke engang Trumps ros til Kim Jong Un - den hardeste kristendomsforfølgeren i vår tid - har ført til noen protester.
Mange forklarer det med abortsaken. Men dette stikker dypere. Det dreier seg om en grunnleggende forståelse av det samfunnet de lever i og den amerikanske nasjonens historiske misjon.
LES OGSÅ: Den nye amerikanske borgerkrigen
Gods country
Amerikanere omtaler ofte landet sitt som «Gods own country». De europeiske nybyggerne som koloniserte Nord-Amerika for tre hundre år siden, kom med en visjon om å bygge det nye Israel. De kom fra forfølgelse på grunn av religion, fra ufrihet og undertrykkelse. De skulle skape et helt annerledes samfunn. Og modellen fant de i Det gamle testamente. Israel var et land styrt av Guds lov. Det var det de ville gjenskape i den nye verden.
Grunnlovsfedrene som laget De forente staters konstitusjon, var ikke nødvendigvis troende kristne. Flere av dem var deister, preget av opplysningstidens ideer. Men visjonen om at USA hadde en spesiell stilling og oppgave i verden, preget også dem. I våre dager har det gitt seg uttrykk i at amerikanere har følt et kall til å fremme demokrati rundt i verden.
LES OGSÅ: – Trump er den minst religiøse presidenten noensinne
Religionsfrihet
Grunnlovsfedrene innførte også et skarpt skille mellom stat og religion. Det hadde sin bakgrunn i den religionsforfølgelsen mange hadde flyktet fra i Europa. Men det betydde ikke at de ville ha et samfunn fritt for religion. Det var rom for fri utøvelse av religion de ville ha.
Og ideen om et samfunn styrt av Guds lover sto sterkt. Dette er bakgrunnen for det europeere har så vanskelig for å forstå i USA: På den ene siden et prinsipielt skille mellom stat og religion. På den andre siden en politisk kultur der man ikke kan tenke seg en presidentkandidat som ikke avslutter sine taler med «God bless America».
Kulturkrig
Men denne motsetningen ligger også til grunn for den stadig mer uforsonlige kulturkrigen som har preget landet de siste tiårene. Den ene fløyen vil frigjøre staten fra religiøs makt og styre samfunnet etter liberale prinsipper. Det opplever andre som at man vil ta fra dem det egentlige USA, Guds eget land.
De konservative kristne opplever at de er i en eksistensiell krig. I en krig er det ikke dialog og kompromisser som trengs. Der trengs det hærførere. «Christians must stop electing nice guys», som veteranen i det kristne høyre, Jerry Falwell, sa det i fjor.
Donald Trump er en som kan slå hardt ned på liberalerne, en som vet hvordan man skal slåss. Da spiller det ingen rolle om hans personlige moral kan være frynsete. Han er en som kan vinne kampen.
Flere kristne ledere har uttalt at de ser Trump som den Gud har kalt og utvalgt. Noen har vist til kong Kyros, den iranske herskeren som førte Israel tilbake fra eksilet i Babylon. Han var en hedning, men han omtales i Bibelen som Guds utvalgte redskap.
LES OGSÅ: «Den gang alle var kristne»
Daniel
Det er da jeg tenker på en annen bibelsk skikkelse som levde på samme tid som Kyros: Daniel. Under ulike herskere var han en politisk leder i det babylonske riket. Han var bortført fra Israel, men han holdt fast ved sin gudstro også når det førte til at han ble kastet både i ildovnen og løvehulen.
Likevel tjente han trofast hedenske konger i et hedensk land. Han arbeidet for landets beste selv om de myndighetene han tjente ikke fulgte Guds lov.
Slik oppfylte han den formaningen profeten Jeremia hadde gitt til de som ble bortført til Babylon: «Dere skal fremme fred for den byen som jeg har ført dere til i eksil, og be til Herren for den! For når den har fred, har også dere fred».
Profeten sier at midt i et gudløst samfunn skal Guds folk fremme Guds vilje ved å arbeide for samfunnets fred og velstand. Det gjør de også ved å be for samfunnet. Bønnen uttrykker og vedlikeholder håpet om en bedre verden.
«Jeremia vet at mennesket bare har to valg: Å beherske verden eller å forvandle den», skriver Peter Halldorf i sin bok om profeten Jeremia - Alla himlens fåglar har flydd.
Herske
Det bibelske Israel har vært samfunnsmodellen ikke bare for amerikanske nybyggere, men for mange kristne i Europa. Når denne modellen legges til grunn, blir det lett til at det handler om at vi skal beherske samfunnet. I stedet for at vi skal tjene våre medmennesker, blir vi opptatt av å herske over dem.
«Det er ikke lenger fjernt å spørre om Europa er et kristent kontinent», skrev Eivor Oftestad denne uka. I denne situasjonen trenger vi ikke en modell for å erobre tilbake makten til å herske over samfunnet. Vi trenger en modell for å leve i eksil i et samfunn som ikke deler vår tro.
En modell
Da synes jeg nettopp den bibelske skikkelsen Daniel er en god modell. Vårt kall er å forvandle samfunnet innenfra gjennom måten vi lever på og gjennom vår bønn.
LES OGSÅ: Kommentar: Demokratiske trosbekjennelser
