Nyheter

Demokratiske trosbekjennelser

Trumps utfordrere snakker mer åpent om tro enn på lenge. De håper å avvikle monopolet Trump og det republikanske partiet har på religion.

To debatter på to dager måtte til for at alle de som vil bli demokratenes presidentkandidat skulle vise seg fram. Hele 20 håpefulle har snakket om økonomi, Iran-konflikt, helseforsikring, våpenkontroll, mens Donald Trump tvitret: «Kjedelig!»

TV-debatten er viktig, og starten på en lang og hard nominasjonskamp som vil ende med at én av de 20 skal kjempe mot Donald Trump i 2020. Og siden årsskiftet, hvor en etter en har meldt sitt kandidatur, har stadig flere snakket om sin personlige tro.

Kurtise

Det må være drømmen for enhver pressgruppe: Å bli kurtisert og få de som sitter med makta til å gjøre som pressgruppen vil, fordi den kan være tungen på vektskålen i et valg.

«Hver stemme teller», sier politikere når de skal få folket ut av sofaen og inn i valglokalene. Men tenk å vite at din stemme virkelig telte. Og så, når kandidaten du har støttet kommer til makten, fortsetter det. For du er en plante som må vannes jevnlig. Ikke med fagre ord, men med politisk uttelling.

Strategi

De som kaller seg evangelikale, konservative, hvite amerikanerne har det omtrent slik. De hjalp Donald Trump inn i Det hvite hus, og han har betalt dem tilbake fra dag én.

Nå er det bare halvannet år til neste presidentvalg. Valgstrateger hos demokratene har garantert tenkt på hva de kunne oppnådd med noen av de kristenstemmene på andre siden.

Kanskje det er derfor så mange håpefulle presidentkandidater snakker personlig om troen sin? Blant demokratiske topp-politikere har ikke det vært så vanlig. Trosrommet er tatt av republikanerne. De har også definert hvilket tema som snakkes om i det rommet. Og siden så mange av de hvite, evangelikale kristne stemte på den sittende presidenten, har de i stor grad satt premissene.

Ta rommet

Slik dette rommet nå er definert, er det en stor gruppe velgere som ikke føler seg hjemme i det. Sakene har for det meste handlet om abort, konservative dommere til høyesterett og støtte til muren på Mexico-grensen.

Men noe kan være i ferd med å skje mot 2020-valget. Flere av de 20 som kjemper om å være demokratenes presidentkandidat, har i intervjuer trukket fram hvor viktig troen er i livet, med anekdoter om tiden som søndagsskolelærer, og uttalelser som «Kristus er sentrum i mitt liv» og «Med tro på Gud, og trofasthet mot landet».

Det er såpass påfallende at det blir lagt merke til av valgstrateger og kommentatorer.

Ny vri?

Nettstedet Politico påpeker at flere har en ny vri. Pete Buttigieg, Kirsten Gillibrand og Cory Booker er blant dem som bruker religion for å fremme standpunkt for likekjønnet ekteskap, abortrettigheter og andre områder som tradisjonelt sett har blitt brukt av konservative religiøse til det motsatte standpunktet.

Den homofile, demokratiske ordføreren Pete Buttigieg er kanskje den som har snakket mest om hvor viktig troen hans er i livet og i politikken. I april sa han: Den ene saken jeg skulle ønske alle Mike Pence'er i verden kunne forstå, er: Har du et problem med hvem jeg er, så skal du ikke krangle med meg. Den krangelen er mellom deg og din skaper.

Han fikk stående applaus på et valgkampmøte da han sa: Tro eies ikke av et politisk parti.

Ikke uvanlig

Nå er det ikke uvanlig at politikere tror på Gud i USA, snarere tvert i mot. Sett fra Norge er det litt merkelig at hva du tror eller ikke tror som politiker skal ha noe å si. Men i USA er det annerledes. Det store flertallet sier de tror på en Gud.

Rundt en tredjedel av demokratiske velgere svarer dessuten at man må tro på Gud for å være «moralsk og ha gode verdier», viser en undersøkelse fra Pew. Rundt 65 prosent av de som stemte på Hillary Clinton i 2016, sa at de var tilknyttet religion på en eller annen måte. Men en utfordring for demokratene er at den gruppa er mye mindre homogen enn på republikanernes side. De skal få med seg hvite katolikker, svarte protestanter, muslimske og jødiske amerikanere. Og det er særlig demokratene som må forholde seg til én gruppe som øker i det religiøse landskapet: De såkalte «nones» – som ikke definerer seg med noen religion.

Ikke bare ord

Det religiøse landskapet i USA er i endring. Samtidig som «nones» øker, er de mange evangelikale en aldrende gruppe. Flere amerikanere med bakgrunn fra latin-amerikanske eller asiatiske land betyr et etter hvert mer mangfoldig religiøst bilde.

Det er for tidlig å si om religion faktisk vil spille en rolle – og på hvilken måte – for demokratene det neste halvannet året. Men det kan vise seg å bli en gyllen anledning til å trekke til seg religiøse velgere som ikke føler seg hjemme i det republikanske partiet under Donald Trump.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter