Uansett om Donald Trump taper eller vinner, så er splittelsen i det amerikanske folket kommet for å bli. De to foregående tiårene var preget av kulturkrigen mellom konservative og liberale, der abort, homofili og bønn i skolen har vært sentrale saker. Denne valgkampen har vist at det er nye skillelinjer som gjelder.
Donald Trump er ingen kristenkonservativ. For få år siden var han på den liberale siden, og det er ingen religiøs omvendelse som gjør at han nå støtter det kristne høyre når det gjelder abort og ekteskap.
Når Trump kan vinne fram, er det fordi disse sakene ikke lenger teller så mye. I 2012 var det 46 prosent av republikanske velgere som mente abortsaken var svært viktig. I år er det sunket til 34 prosent, og bare 4 prosent av evangelikale velgere mener abortsaken er den viktigste saken.
Trump fører nok en kulturkrig. Men hans krig er ikke mot abortklinikker og homofile rettigheter. Den er mot meksikanske innvandrere og islam.
LES MER: Vi gir deg alt du trenger å vite om valgdagen
LES OGSÅ: Gud rekker ikke
Splittelse
Årets valgkamp har vært usedvanlig stygg og brutal. Men det er ikke nytt i USA med sterke politiske motsetninger. Foran valget i 2004 opplevde jeg hvordan man i et bryllup måtte forby gjestene å snakke om George W. Bush – det ville ødelagt hele stemningen. Og det var mange som sa «ikke min president» om Bush.
LES OGSÅ: Kvinnesyn tema i valgkampen
I 1992 opplevde jeg at folk fra Christian Coalition prøvde å selge meg saker om Bill Clintons seksualliv, og jeg ble slått av hatet mot Clinton-familien på republikansk side allerede den gang. Og motsetningene i amerikansk politikk var mye hardere på 1960-tallet. Kampen mot raseskillet og for borgerrettigheter for de svarte var bitter og voldelig. Dype sår og konflikter ble sittende igjen. Mange hvite er bitre over at de svarte har skjøvet dem til side ved hjelp av borgerrettighetene. Store deler av den svarte befolkningen opplever at de ikke fikk det løftet som frihetskampen lovet. De er fattigere, har dårligere jobber og forskjellsbehandles av politi og rettsvesen.
Rase og innvandring
Disse konfliktene har hele tiden ligget og ulmet, og har kommet til overflaten det siste året med politivoldsakene. «Black lives matter» møtes nå på Trumpmøtene med slagordet «Deplorable lives matter» – som spiller på Hillary Clintons nedsettende beskrivelse av Trumps tilhengere. De siste årene har innvandring fra Latin-Amerika gitt rasemotsetningene en ny aktualitet. Kombinasjonen av innvandring og økende arbeidsledighet skaper konflikter. Hvite oppfatter det som de mister både hegemoniet i samfunnet og jobbene til fargede.
LES OGSÅ: USAs arvesynd
Konflikten om Vietnamkrigen på 60-tallet var også bitter. Den var mer enn en utenrikspolitisk strid – det var også en kulturkamp skapt av radikalisering. Denne radikaliseringen slo også ut i en økende sekularisering. Konservative kristne følte seg under angrep da abort ble en rettighet og bønn forbudt i skolen.
LES OGSÅ: Gud rekker ikke
Kristne høyre
Dette skapte en politisk mobilisering av kristne grupper som til da stort sett hadde vært apolitiske. Under navn som Moral Majority og Christian Coalition ble de en betydelig maktfaktor, og overtok rundt tusenårskiftet makten i det republikanske partiet.
Det kristne høyre førte til en motmobilisering på den andre siden, og motstanderne samlet seg i det demokratiske partiet. Det ble vanlig å snakke om kulturkrigene.
LES OGSÅ: De som støtter Trump
Da den kristenkonservative pastorsønnen Ted Cruz led nederlag for den tre ganger gifte underholdningsmilliardæren Donald Trump, markerte dette at den klassiske kulturkampen er over. Ikke fordi republikanerne er blitt mer liberale. Men fordi nye konflikter har kommet i forgrunnen og fått større betydning.
Partiene taper
Mens europeere har sett med forundring på hvordan USA er blitt splittet på abort og homofili, skulle de nye konfliktene være langt mer gjenkjennelige for oss. Innvandring og globaliseringen som trussel mot tradisjonelle næringer og arbeidsplasser er velkjente tema også i vår del av verden.
Dette er konflikter som går på tvers av det gamle skillet liberale mot konservative. Så har da også valgkampen vist alvorlige sprekkdannelser både i det republikanske og det demokratiske partiet. Deres tid kan være forbi.
LES OGSÅ: Kvinnekortet
Om Hillary Clinton blir president, vil kampen mot henne og det hun står for fortsette. Og med en motstander som ikke vil respektere nederlaget, partier som har mistet styringen og voldelige grupperinger i ytter- kantene, kan det bli en farlig konflikt.
Om Trump skulle vinne, vil USA ha fått en president som lever av å sette grupper opp mot hverandre og bekjempe motstand med alle midler. Det kan bli stygt.