Nyheter

Den nye amerikanske borgerkrigen

USAs kulturkrig er forandret. Fra abort og homofili, er det rase og klasse som skaper skillelinjene.

Uansett om Donald Trump taper eller vinner, så er splittelsen i det amerikanske folket kommet for å bli. De to foregående tiårene var preget av kulturkrigen mellom konserva­tive og liberale, der abort, homofili og bønn i skolen har vært sentrale saker. Denne valgkampen har vist at det er nye skillelinjer som gjelder.

Donald Trump er ingen kristen­konservativ. For få år siden var han på den liberale siden, og det er ingen religiøs omvendelse som gjør at han nå støtter det kristne høyre når det gjelder abort og ekteskap.

Når Trump kan vinne fram, er det fordi disse sakene ikke lenger teller så mye. I 2012 var det 46 prosent av republikanske velgere som mente abort­saken var svært viktig. I år er det sunket til 34 prosent, og bare 4 prosent av evangelikale velgere ­mener abortsaken er den viktigste ­saken.

Trump fører nok en kulturkrig. Men hans krig er ikke mot abortklinikker og homofile rettigheter. Den er mot meksikanske inn­vandrere og islam.

LES MER: Vi gir deg alt du trenger å vite om valgdagen

LES OGSÅ: Gud rekker ikke

Splittelse

Årets valgkamp har vært usedvanlig stygg og brutal. Men det er ikke nytt i USA med sterke politiske motsetninger. Foran valget i 2004 opplevde­ jeg hvordan man i et bryllup måtte­ forby gjestene å snakke om George W. Bush – det ville ødelagt hele stemningen. Og det var mange som sa «ikke min president» om Bush.

LES OGSÅ: Kvinnesyn tema i valgkampen

I 1992 opplevde jeg at folk fra Christian Coalition prøvde å selge­ meg saker om Bill Clintons seksualliv, og jeg ble slått av­ ­hatet mot Clinton-familien på republikansk side allerede den gang.
 Og motsetningene i amerikansk politikk var mye hardere­ på 1960-tallet. Kampen mot rase­skillet og for borgerrettigheter for de svarte var bitter og voldelig. Dype sår og konflikter ble sittende igjen. Mange hvite er bitre over at de svarte har skjøvet dem til side ved hjelp av borgerrettighetene. Store deler av den svarte befolkningen opp­lever at de ikke fikk det løftet som frihetskampen lovet. De er fattigere, har dårligere jobber og forskjellsbehandles av politi og rettsvesen.

Rase og innvandring

Disse konfliktene har hele tiden ligget og ulmet, og har kommet til overflaten det siste året med ­politivoldsakene. «Black lives matter» møtes nå på Trump­møtene med slagordet «Deplorable lives matter» – som spiller på Hillary Clintons nedsettende ­beskrivelse av Trumps tilhengere.
 De siste årene har innvandring fra Latin-Amerika gitt rasemotsetningene en ny aktualitet. Kombinasjonen av innvandring og økende arbeidsledighet skaper konflikter. Hvite oppfatter det som de mister både hegemoniet i samfunnet og jobbene til fargede.

LES OGSÅ: USAs arvesynd

Konflikten om Vietnamkrigen på 60-tallet var også bitter. Den var mer enn en utenrikspolitisk strid – det var også en kulturkamp skapt av radikalisering. Denne radikaliseringen slo også ut i en økende sekularisering. Konservative kristne følte seg under angrep da abort ble en rettighet og bønn forbudt i skolen.

LES OGSÅ: Gud rekker ikke

Kristne høyre

Dette skapte en politisk mobilisering av kristne grupper som til da stort sett hadde­ vært apolitiske. ­Under navn som Moral Majority og Christian Coalition ble de en betydelig maktfaktor, og overtok rundt tusenårskiftet makten i det republikanske partiet.

Det kristne høyre førte til en motmobilisering på den andre ­siden, og motstanderne samlet seg i det demokratiske partiet. Det ble vanlig å snakke om kultur­krigene.

LES OGSÅ: De som støtter Trump

Da den kristenkonservative­ pastorsønnen Ted Cruz led neder­lag for den tre ganger gifte­ underholdningsmilliardæren Donald Trump, markerte dette at den klassiske kulturkampen er over. Ikke fordi republikanerne er blitt mer liberale. Men fordi nye konflikter har kommet i forgrunnen og fått større betydning.

Partiene taper

Mens europeere har sett med forundring på hvordan USA er blitt splittet på abort og homofili, skulle de nye konfliktene være langt mer gjenkjennelige for oss. Innvandring og globaliseringen som trussel mot tradisjonelle næringer og ­arbeidsplasser er velkjente tema også i vår del av verden.

Dette er konflikter som går på tvers av det gamle skillet liberale mot konservative. Så har da også valgkampen vist alvorlige sprekkdannelser både i det republikanske og det demokratiske partiet. Deres tid kan være forbi.

LES OGSÅ: Kvinnekortet

Om Hillary Clinton blir president, vil kampen mot henne­ og det hun står for fortsette. Og med en motstander som ikke vil ­respektere nederlaget, partier som har mistet styringen­ og voldelige grupperinger i ­ytter­-
kantene, kan det bli en farlig konflikt.

Om Trump skulle vinne, vil USA ha fått en president som ­lever av å sette grupper opp mot hverandre og bekjempe motstand med alle midler. Det kan bli stygt.

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter