Eller kanskje er det nettopp det de gjør: Blir vi lykkeligere mennesker av å shoppe på søndager, lagre giftig slam i fjorden, selge statens skoger og avvise folk som har flyktet fra krig og fattigdom?
Dette for å nevne noen av spørsmålene som har vært diskutert på de politiske landsmøtene hittil denne våren.
Annerledeslandet
Norge havnet nylig på fjerdeplass på den nyeste rankingen til World Happiness Report, bare slått av Sveits, Island og Danmark. Rapporten rangerer lykken til innbyggerne i 158 land basert på kriterier som økonomi, forventet levealder, frihet og omfanget av korrupsjon.
Ideen til denne kåringen kommer fra Bhutan, der kongen i 1971 bestemte at dette fjellandet skal måle sin framgang i «Brutto nasjonal lykke» i stedet for i «Brutto nasjonal produksjon».
Bhutan har sitt å slite med både når det gjelder fattigdom, korrupsjon, menneskerettigheter og analfabetisme. Men landet ble likevel rangert som verdens åttende lykkeligste land av bladet Business Week i 2013. Bhutan ble også rangert som nummer åtte i verden i Adrian G. Whites rapport om folks subjektive lykkeopplevelse fra 2007 (University of Leicester).
Bhutan scorer riktignok langt bedre på disse listene enn de gjør i World Happiness Report, der Bhutan nå er ranket 79.
LES OGSÅ: Mange typer lykke
Påbudt gåing
FN vedtok i juli 2011 å plassere lykke som et mål for sin utviklingsagenda. På videolink fra Bhutan holdt prins Charles en tale der han påpekte at vår planet er i krise, vi er sju milliarder mennesker som trues av forurensing og overkonsum, og tiden for å handle er i ferd med å løpe ut.
Han viste til at de 800.000 innbyggerne i Bhutan har en gjennomsnittlig inntekt per måned på bare 900 kroner, men at den bhutanske filosofien vektlegger andre ting enn inntekt. Derfor har myndighetene vedtatt en rekke lover som skal beskytte folkets lykke. Her er to eksempler:
• Minst 60 prosent av landets areal skal alltid være dekket av skog.
• En dag i måneden er alle kjøretøyer forbudt å bruke på veiene, slik at alle må gå.
I sin definisjon av lykke legger myndighetene i Bhutan vekt på at innbyggerne skal være åndelig rike, i god fysisk form, ha et sosialt nettverk og leve i et naturlig miljø med rent vann og vill natur.
LES OGSÅ: Ber regjeringen måle lykke
Naivisme
Mange av mine lesere drar sikkert på smilebåndet av naivismen i det å programfeste lykke som offisiell politikk. Kanskje dras tankene mot dikteren Hans Børli, som fastslo at det er med lykken som med de ville dyrene i skogen: De blir tillitsfulle og nærmer seg leirplassen din når du ikke lenger jager etter dem.
Nobelprisvinner Daniel Kahneman mener likevel at lykke absolutt lar seg måle. Det enkleste er å skrive ned hver kveld hva man er takknemlig for i løpet av den dagen som er gått. Kahneman konkluderer med at opplevelsen av takknemlighet har fint lite med materiell velstand å gjøre.
Amerikaneren Jeffrey Sachs, en av de tre forskerne bak World Happiness Report, fastslår at siden 1960 har USA tredoblet sitt bruttonasjonalprodukt, mens opplevelsen av lykke blant amerikanerne har ikke økt i det hele tatt.
Forfatteren Paul Hawken, også amerikaner, beskriver vår vestlige definisjon av BNP på denne måten:
«Vi stjeler framtiden, selger den i nåtiden og kaller det BNP».
Følg oss på Facebook og Twitter!
Hører du, Hareide?
World Happiness Report fastslår at befolkningen i den økonomisk rike del av verden i økende grad lider av fedme, diabetes, depresjoner og andre livsstilssykdommer. Dette er overforbrukets belastningsskader, og som andre slike skader reduserer de livskvaliteten.
Kanskje kan vi nordmenn lære noe av fjellandet Bhutan på dette området, slik de selvfølgelig kan lære ting av oss. Når brutto nasjonal lykke er definert som et overordnet samfunnsmål, så blir det også interesse for prinsippene som fører oss nærmere dette målet.
Jeg savner en debatt om slike prinsipper på de politiske landsmøtene i Norge denne våren. Tar du utfordringen, Knut Arild Hareide? I så fall kan det hende du høster litt latter her og der. Men latter er også et bidrag til lykke.