Bruk 
og kast

Det ser ut til å være budskapet i en reklamefilm for en nettbutikk for klær. I reklamen ser vi et par, de er på kjøkkenet fordypet i telefon og Ipad. Plutselig står flammer opp av gryta på komfyren. De ser på hverandre og kappløper opp på soverommet. Der river de opp dørene til klesskapet, i full panikk drar de ut klesplagg, før de styrter ned til kjøkkenet og gryta med det brennende innholdet. De hiver klærne oppi, ser skjelmsk på hverandre, og tar opp mobil og Ipad igjen.

Og bestiller nye klær.

Moralisten

Dette er ikke en stor sak; en reklamefilm for en nettbutikk. Men likevel, hver gang jeg så den, protesterte moralisten­ i meg. Vel er det greit å ønske seg nytt en gang i mellom, men det får være grenser. En utilslørt, materialistisk tilnærming til shoppingens gleder.

LES OGSÅ: Nå skal du vaske tøyet ditt selv

Paret i reklamefilmen gjorde ikke som ryddeguruen Marie Kondo (hun med boken Magisk opprydning) foreslår: Å legge alle eiendelene fram, løfte opp hver enkelt ting og spørre: Er dette noe som gjør meg glad?

Hvis ikke, kast

Gir ikke tingen deg glede, skal du kvitte deg med den. Gi bort, resirkulere, selge eller kaste.

Boken hennes har solgt i millioner, og Marie Kondo kom i fjor på TIME Magazines liste over verdens hundre mest innflytelsesrike mennesker. Noen mener­ ryddemetoden er barbarisk. Andre­ mener metoden bygger på en respekt for gjenstander og for kvalitet, som har blitt mangelvare i overskuddssamfunnet, skrev Vårt Land tidligere i år.

Du skal velge hva du vil beholde­, ikke velge ut tingene du vil kaste.

600 leker hver

En norsk sjuåring har gjennomsnittlig 600 leker. Det er ti ganger mer enn de som var barn på 60-tallet hadde. Nordmenn kaster 230.000 kroner i mat i året, eller tilsvarende­ hver femte handlepose vi har med hjem fra butikken. Vi har Europas mest oppussede hjem.

Det er ingen tvil om at vi har for mye. Og i det overflodssamfunnet vi lever i, er det ikke nødvendigvis sammenheng mellom årslønn og antall ting vi eier. Kanskje ting får mindre verdi for oss i dag, fordi vi kan skaffe oss det for lett?

Har du for mye, kan du miste­ oversikten over hva som er viktig­.

LES OGSÅ: Gnier, samler eller miljøverner?

Ta over livet

Men å brenne noe for å få noe annet, eller å strippe eiendelene dine ned til de få tingene som gir deg glede, er å gå for langt den andre veien. Som ikke å se skogen for arvede pinnestoler.

Tingene bør ikke ta over livene våre, men ting kan ha en verdi, utover å gi deg glede eller funksjon akkurat her og nå. Kan det brukes på en annen måte senere? Kan bordet males? Kan genseren som svigermor strikket for 40 år siden repareres?

Er det noen som kan stoppe sokker lenger?

Gjenbrukstanken klinger godt hos maksimalistene som ikke klarer å hive noen ting. Men hvis du både bevarer og kjøper enda mer, er du like langt. Dessuten: Å kvitte seg med saker er bra, andre kan få nytte av det du selv ikke trenger.

Mer enn bare ting

For mange år siden brant huset til morsslekten min ned til grunnen. Det var et hus fylt med minner og historier. Fortellinger om oldeforeldre og andre slektninger. Klær og lamper på loftet. Gamle fotoalbum, noter og ikke minst bøker. Og dagbøkene til grandtanta mi. Hun hadde skrevet hver dag siden hun var ungjente. Alt var borte.

Det var bare ting, og det gikk heldigvis bra med dem som var viktigst: De to grandtantene mine som bodde i huset.

Men likevel, huset inneholdt så mye historie som lå – ja – i de tingene.

Ifølge Marie Kondos metode, skal du ta for deg klærne dine først. Helt til slutt: Gjenstander med affeksjonsverdi.

Det er ikke så rart. Affeksjon lar seg ikke så lett kombinere med analytisk kasting.

Følg oss på Facebook og Twitter!