Samme dag sin SIAN brente Koranen i Kristiansand, fortalte Vårt Land-redaktør Alf Gjøsund om da han brente Bibelen. Mens koranbrenningen forårsaket voldsomme reaksjoner, var det så godt som bare godord som møtte Gjøsunds fortelling. Selvsagt mye fordi han fortalte en oppbyggelig historie om å finne tilbake til troen.

Men kristne flest tenker nok også at det bare er en bok som brenner. For muslimer står mye mer på spill.

Hellig tekst

For muslimer er Koranen bokstavelig talt Guds ord. Teksten er diktert ord for ord av engelen Gabriel til ­Muhammed. Det var det som gjorde ham til profet.

Derfor er selve teksten hellig. Det slår blant annet ut i at den ikke kan oversettes. I min ­engelske utgave står det at dette er en ufullkommen gjengivelse av innholdet i Den hellige Koran. En oversettelse er nemlig alltid en tolkning, og dermed en forandring av Guds egne ord. Koranen finnes derfor egentlig bare på arabisk.

Jesus Guds ord

Bibelen er derimot en samling av bøker med høyst ulike forfattere skrevet gjennom mange hundre år. Den kristne kirke tror at de var inspirert av Den hellige ånd. Men det er Jesus Kristus som er Guds ord. Hans liv og hans utsagn åpen­barer Gud for oss.

Kristne hyller Jesus for at han tålte spott og vold og døden på korset. At det hellige tåler å bli krenket, er en del av kristen tro. Og det er Jesus som er hellig, ikke den boksamlingen vi kaller­ ­Bibelen.

Derfor er det ikke like provoserende for kristne at noen brenner en bibel, selv om de fleste nok vil synes det er krenkende.

Bibeltolkning

Siden det for kristne er Jesus som gjennom sitt liv og sine ord åpenbarer Gud for oss, er dette nøkkelen til å forstå Bibelens tekster. Bibelen er åpen for tolkning. Vi spør etter tekstens mening den gang den ble til, og hva det kan bety for oss i dag. Derfor er det en selvfølge at Bibelen skal oversettes, slik at meningen blir tilgjengelig for flest mulig.

«Bokstaven slår i hjel, men ­Ånden gjør levende», skrev Paulus. Det er et utsagn som en muslim neppe kunne ha kommet med. For i islam er det nettopp bokstaven som gjør levende. Den arabiske teksten er rettesnor for både den enkeltes liv og for samfunnet. Derfor er begrepet «religion» egentlig fremmed i islam. Islam omfatter alt, det går ikke an å skille ut noe som er religiøst.

Korantolkning

Fordi selve teksten i Koranen er hellig, kan det ikke skjelnes mellom tekstens mening og dens bokstav. Det gjør det vanskelig å tilpasse islam til nye tider og samfunnsforhold.

I praksis viste det seg likevel nødvendig å tolke Koranen. Det er mange utsagn som står i motstrid til hverandre, og det er mange ting som muslimer måtte ta stilling til som det ikke står noe om. En rik flora av fortellinger om profeten og hans nærmeste – hadith – ble brukt når det ble utformet lovgivning på grunnlag av Koranen – det som kalles sharia – og formuleringer av islams lære – sunna.

Det oppsto ulike skoler av tolkning. Men i middelalderen ble tolkningsrommet stengt. De tolkningene som da fantes, er 
blitt stående som de eneste ­mulige.

Verdslig lov

Da mange muslimske land ble kolonier under vestlige land, måtte muslimene venne seg til også å bli styrt av lover med andre kilder enn Koranen. Det samme gjelder for de muslimene som er minoriteter i vestlige land.

Stort sett har de rettet seg etter at religion her bare styrer privatlivet, mens samfunnet styres ­etter sekulære premisser.

Men noen mente at det er en skandale at muslimer underlegger seg verdslige lover og at muslimske land har tapt for Vesten. Roten til ondet mente de er at man hadde begynt å tolke Koranen. Det gjaldt å vende tilbake til den rene og opprinnelige teksten. Salafister og lignende grupperinger vil rense islam og gå tilbake til opprinnelsen. Noen også med vold mot de som mener noe annet.

Fundamentalisme

Å ville tilbake til det rene og opprinnelige er definisjonen av fundamentalisme. Denne tenkemåten finnes også blant kristne. Selv om den ser seg som en tilbakevending til røttene, er det egentlig et ­typisk moderne fenomen. Som naturvitenskapen ville renske bort all spekulasjon og basere seg på matematikk og det som kan måles, ville troende rydde vekk tradisjonens mangslungne usikkerhet og stå på trygg grunn på den opprinnelige teksten.

Det førte til at noen leste Bibelen som den var Koranen, altså som bokstaven er det guddommelige Guds ord.

Mennesker er hellige

De fleste­ spørsmål som skaper konflikter mellom muslimer og ­andre i våre vestlige samfunn, bunner i kulturforskjeller. Men noen skyldes Koranens bokstav.

Kan muslimer akseptere at Koranen tolkes, og at det skjelnes mellom bokstaven og meningen? Det avgjør hvor mye de kan tilpasse seg et moderne sekulært samfunn.

Å brenne bøker er stupid ukultur. Å brenne Koranen er ­meningsløst som ytring og tanke­tomt som islamkritikk. Det er kun et forsøk på å provosere fram motstand. Men kunne muslimer likevel tenke at det bare er en bok som brenner? Og at mennesker er helligere en bøker?