«Vi er i åndelig krig», sier pastor Paula White, og hun har offentlig bedt om at alle demoniske krefter som har reist seg mot president Trumps kall skal rives ned i Jesu navn. Nå er pastoren og fjernsynspredikanten utnevnt til spesiell rådgiver for presidenten i trossaker. En oppgave hun selvsagt tok mot, «for å si nei til president Trump er å si nei til Gud».

Herlighetsteolog

På nettsiden til Whites menighet New Destiny Christian Center ligger hennes siste preken i menigheten. Der oppfordres tilhørerne til å gi penger slik at Gud kan gi dem visjoner. Både på grunn av herlighetsteologien, og som kvinnelig menighetsleder og pastor, gift for tredje gang etter to skilsmisser, ville de konservative evangeliske kristne for noen år siden holdt henne utenfor.

Fortsatt kaller sørstatsbaptistenes etikksjef Russel Moore henne for vranglærer og sjarlatan. Men da hennes bok «Something greater» kom ut tidligere i år, fikk den anbefaling fra en rekke kjente personer blant de konservative kristne. «Det ville være å lure seg selv ikke å innse at hun er en viktig kraft innen den evangeliske bevegelsen», skrev Leah Payne og Aaron Griffith i Christianity Today den gang.

Innsatt av Gud

Hun har i mange år hatt god kontakt med Donald Trump, som ringte etter å ha sett et av hennes fjernsynsprogrammer. Han har deltatt på bibelstudium hos henne, og hun ba for ham ved presidentinnsettelsen.

Da Trump nylig lanserte at han ønsker å gjenvelges, holdt Paula White Bibelen fram på TV-skjermen og sa at Gud vil holde dem ansvarlig som ikke stemmer på Trump.

Hun er en av de mange evangeliske kristne som mener det er Gud som har innsatt Donald Trump for å bringe USA tilbake til Guds vilje. De viser til Bibelens beretning om den hedenske kong Kyros, som Gud kalte som sitt redskap for å bringe Israel tilbake fra fangenskap.

Kampen om Trump blir dermed en åndskamp. Den som kjemper mot Trump, blir Guds motstander.

Fryktens ånd

«Dette er en åndskamp», skriver også pastor Jim Wallis, lederen for det venstreorienterte evangeliske fellesskapet Sojourners, i siste nummer av bevegelsens tidsskrift.

«I USA blir vi nå oversvømt av fryktens ånd i en politisk strategi for å gjøre oss redde og så få oss til å hate», skriver Wallis. Spesifikt beskriver han Donald Trumps kampanje mot innvandrere fra Mexico. «Dette er å ta fryktens ånd og bruke den mot de «andre», mot folk som ikke er som «oss».

For Wallis består åndskampen i ikke å gi etter for fryktens ånd, men å stole på Gud og bli fylt av kjærlighetens ånd.

Kongeriketeologi

Whites teologi hører hjemme i det som har fått merkelappen «dominion theology». Den dekker ulike teologiske strømninger som alle har til felles at de vil samfunnet skal styres etter Guds lov i Bibelen.

I karismatiske kretser og trosmenigheter har det de siste tretti årene vært en spesiell «kongeriketeologi». Den legger vekt på å innta maktposisjoner i samfunnet. Man ser disse maktposisjonene som åndelige festningsverker, som nå er besatt av demoniske makter, men som kristne i Jesu navn kan innta (Paula White erklærer Det hvite hus for hellig grunn når hun er der). Slik skal samfunnet settes i stand slik at Jesus kan komme igjen og opprette sitt fullstendige herredømme.

Denne teologien kritiseres ofte for å være teokratisk. Men det er ikke uten videre treffende. Det er ikke meningen at kirken eller presteskapet skal styre. Gud kan godt bruke ikke-troende, og man kan bruke demokratiske midler for å nå målene.

Frigjøring.

Jim Wallis hører også til i en tradisjon som er opptatt av at Guds rike skal fremmes i dagens samfunn. Men den frigjøringsteologiske tradisjonen han hører til i legger ikke vekten på de mektige og maktens institusjoner. Det er de små og undertrykte som skal gis håp og inspirasjon til å slåss for en bedre framtid for seg og sine barn. Heller enn å erstatte makthaverne med nye, vil man framelske fellesskap som skaper framtid sammen nedenfra.

Bibelske tekster som Israels frigjøring fra Farao, Jesu omsorg for de små og fattige og Åpenbaringens syner om en ny himmel og jord brukes ofte som inspirasjon og forbilde.

En gang var det de små og undertrykte som var kristne. De var etterfølgere av en henrettet opprører og ble selv forfulgt. Men så ble kristendommen keiserens religion, og kirken ble en del av maktapparatet. Denne dobbeltheten har vært med oss i hele kirkehistorien.

Splittelse

De amerikanske kirkene er i ferd med å splittes i synet på Donald Trump. Men under og mer grunnleggende ligger ulikt syn på hva Guds kongerike er, og hvordan vi fremmer det i dagens virkelighet.

Bruken av åndskamp-begrepet bidrar til splittelsen, fordi det lett kan forstås som motstanderne er på det ondes side.

Jeg har sans for det Wallis sier om at frykt og hat også er åndelige størrelser vi må kjemp mot. Men det er lett å falle for fristelsen til å glemme Paulus advarsel om ikke å slåss mot kjøtt og blod. Derfor er det nok best å holde åndskampretorikken unna politikken.

Paula White er et eksempel på hvor galt det kan gå.

<hr>

LES MER:

Kristne velgere hørte ikke nødvendigvis hjemme i det republikanske partiet. Men så skjedde det noe.

Noen kristne ser Donald Trump som Guds redningsmann, og henter sin inspirasjon fra kong Kyros i Det gamle testamente

‘Vi er et folk som skal innta landet’, sang barna i koret mitt. Jeg tenkte ikke så mye over hvilken teologi som lå bak.

Trump har sviktet kurderne og overlatt Syria til Russland, Iran og Tyrkia. «America first» betyr et USA som betyr mindre i verden. Men dette skyldes ikke bare Trump.