Teolog Martin Jakobsen har i Vårt Land tatt til orde for nye skillelinjer i norsk kirkeliv. I forbindelse med Veritas-konferansen som går av stabelen denne helga, har han uttalt at skillelinjer kan få for mye plass, men at begrepene konservativ og liberal uansett ikke er så gode.
Selv kan jeg være enig i begge deler. Jeg har aldri syntes at begrepet liberal er talende for min egen posisjon – det impliserer at jeg tar lett på ting, er uforpliktet, romslig og lite streng. Ingen av delene stemmer. Kanskje opplever også konservative folk merkelappen sin som lite passende. Jeg regner med at få av dem har sine meninger ut fra et prinsipp om at fortida skal konserveres.
Jeg kan gjerne si jeg gir erfaringen stor betydning i min kristendomsforståelse, dog mener jeg at det er et bibelsk prinsipp
Ikke tilfredsstillende
Derfor synes jeg Jakobsens utspill er et godt utgangspunkt for diskusjon, uansett hvor den lander. Noen ganger vil man kjapt gi til kjenne cirka hvor man står, og da er enkle begreper gunstig.
Jakobsen har et konkret forslag. Han foreslår å dele mellom dem som legger mest vekt på erfaringen i sin kristendomsforståelse og dem som legger mest vekt på bibeltekster. Jeg tviler ikke på Jakobsens oppriktighet her, men jeg synes ikke forslaget er tilfredsstillende.
Jeg kan gjerne si jeg gir erfaringen stor betydning i min kristendomsforståelse, selv om jeg mener at det er et bibelsk prinsipp. Men denne gangen er det ikke beskrivelsen av min posisjon jeg har mest behov for å protestere mot. Jeg har større problemer med Jakobsens beskrivelse av det vi til nå har kalt konservative kristne. For hvordan er det mulig å bruke Bibelen som kilde uten å samtidig inkludere erfaringen?
Det er umulig å foreta tekstfortolkning uten å hvile tungt på erfaringen
Hva er fortolkning?
For å forklare hva jeg mener vil jeg gå en liten omvei, og den går via begrepet fortolkning. I teologisk sammenheng betyr fortolkning primært det å lese, tyde eller forstå en tekst, fortrinnsvis en bibeltekst. Men det har også fått en annen betydning, nemlig hvilken teologisk vekt man tillegger den fortolkningen.
Ser vi isolert på det første, er det åpenbart at all fortolkning hviler på erfaring. For hvordan vet vi hva et tre er? Hvordan vet vi hva begjær er? Tydningen av ord er direkte knyttet til erfaring, enten egen eller andres (jeg har selv aldri sett et morbærtre, men stoler på dem som har det). Derfor er det umulig å foreta tekstfortolkning uten å hvile tungt på erfaringen.
Vår personlige erfaring har også betydning utover den konkrete avkodingen av enkeltord. Hva legger jeg merke til i teksten? Hva synes jeg den handler om? Faggrenen hermeneutikk handler om dette. Her kan ikke konservative – eller for den del liberale – unndra seg det partikulære og subjektive perspektivet i egen lesning. All lesing er farget av hvem vi er, altså av egen erfaring.
Det finnes ikke objektive lesninger av en tekst, men det finnes lesninger som kan argumenteres godt og dårlig for. Forskjellen på de to er det til syvende og sist lesefellesskapet som avgjør. I vår sammenheng: kirka.
Vi kan være enig i en lesning uten å være enig i hvilken teologisk vekt det vi leser skal ha
Og hva er normativt?
Men så finnes altså et nivå til i ordet fortolkning. Det handler om (bibel)tekstens normativitet, hva som skal gjelde. Med andre ord kan vi være enig i en lesning uten å være enig i hvilken vekt det vi leser skal ha. For eksempel tror jeg de fleste vil mene at det Paulus skriver i 1 Tim 2,9 er en advarsel mot at kvinner fletter håret og pynter seg med gull og dyre saker. Men mens folk som kaller seg bibeltro vil tillegge dette vekt som et påbud fra Gud, vil mange andre kristne anse det som tidsbundet og ikke-normativt.
Men nå skjønte du som leser denne teksten kanskje at jeg spøker. For jeg har aldri møtt eller hørt om kristne som tar Paulus på ordet i dette, selv om de aldri så mye påberoper seg å sette teksten over erfaringen.
Hva er det da som skjer hos bibelfokuserte kristne med gull i ørene? Jo, de viser med sine smykker at de ikke anser alt i Bibelen som normativt likevel. For eksempel kan man mene at enkelte elementer er tidsbundne eller at de settes ut av spill av andre bibelsteder. Men da har man også satt all bibelautoritet i bevegelse.
Jakobsen tillater seg et lite stikk mot liberale når han sier at mange som tror de tillegger Bibelen stor vekt i realiteten ikke gjør det. Det vil jeg snu: Mange som tror de ikke lar erfaringen være styrende, lurer seg selv. For ikke bare det første nivået, men også det andre, er erfaringsstyrt.
Det er mulig å være en dårlig teolog i begge ender av skalaen. Det er mulig å påberope seg både erfaring og Bibel på ugjennomtenkt grunnlag. Det er mulig å være for redd for friksjon, og det er mulig å miste blikket for sin neste av ren tekstfromhet. Det er selvsagt også fint mulig å være en dårlig teolog i midten av de to.
Erfaring mot erfaring
Men det som kompliserer alt dette ytterligere, er at også tekstene er erfaring, bare nedskrevet. Alt som står i evangeliene er beretninger om noe som ett eller flere mennesker har tenkt, opplevd, sett eller sanset og så fortalt videre. Tekst er nedskrevet erfaring. For eksempel er det ulike erfaringer som brytes mot hverandre når evangeliene motsier hverandre. Noen ganger handler det om historiske hendelser, andre om overordnede teologiske spørsmål.
Det alt dette koker ned til for min del, er at enhver leser står overfor valg, ikke mellom tekst og erfaring, men mellom erfaring og erfaring. Hvilken erfaring skal være normativ når jeg leser Bibelen? Hvordan kan man utlegge Bibelen uten å lage et hierarki mellom de tekstene som ikke går overens? Uavhengig av hvilke valg man tar, må man anerkjenne at det er valg man tar. Man står selv ansvarlig for dem og den risikoen som ligger i dem alle.
Og diskusjonen mellom ulike erfaringer er ikke bare noe som skjer nå, men finnes i Bibelen selv.
Det er ingen skillelinje på tvers mellom oss, linja går på langs og heter kontinuum. Forskjellene mellom oss er gradsforskjeller
Detalj og sentrum
Jeg mener at det finnes forskjeller i teologien og at mye av det handler om hvordan vi anser Bibelen som normativ. Mens noen anser alle enkeltdeler i Bibelen som relevante, mener andre at enkeltdeler kan settes ut av spill ut fra et sentralperspektiv.
Eller nei. For jeg tror faktisk alle mener begge deler. Uenigheten går heller på hvor grensen går. Altså: I praksis er det ingen som hevder at alt som står i Bibelen er normativt til enhver tid. Spørsmålet er bare hva, hvor mye og når det overstyres av andre hensyn. Med andre ord er det ingen skillelinje på tvers mellom oss, linja går på langs og heter kontinuum. Forskjellene mellom oss er gradsforskjeller.
Det står ikke mellom en teologi formet av bibeltekst og erfaring, det står mellom ulike teologier som alle pendler mellom ulike tekster og ulike erfaringer.
