Kirkens tro – en invitasjon
I hver gudstjeneste kan jeg gå inn i det mysteriet som heter kirkens tro. Det avhenger ikke av min tro, heller ikke prestens eller biskopens.
BEKJENNELSE: Når presten sier «la oss bekjenne vår hellige tro», opplever jeg det som en invitasjon, ikke et krav om å avlegge regnskap, skriver Erling Rimehaug. Her fra åpningen av Kirkemøtet 2022.
Erlend Berge
Når presten sier «la oss bekjenne vår hellige tro», hører jeg en invitasjon til å bli en del av noe som er langt større enn meg. Jeg hører ikke en oppfordring om å stå til regnskap for hvor mye tro jeg har.
Enten det er den apostoliske eller den nikenske bekjennelsen vi sammen resiterer, så er dette ord som er felles for hele den kristne kirken, i alle dens teologiske varianter. På dette grunnlaget har ulike tradisjoner utviklet seg. Men ingen av oss eier denne bekjennelsen, og ingen av oss har myndighet til å forandre eller avskaffe den. Vi kan bare velge om vi vil høre til i den.
Det forstanden ikke griper
Bestill abonnement her
KJØP
