Kommentar

Slik er tradwife-trendens ideologi

Tradwife-bevegelsen har mange fasetter. Men de sterkeste driverne er ytre høyre, høyreradikale eller nazister i USA, og i land som Tyskland og Sverge.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

KrFUs leder Hadle Bjuland visste kanskje ikke helt hvilket ideologisk bakland han fridde til da han uttalte at Norge har mye å lære av tradwife-trenden. Han fikk et kontant tilsvar av KrFs generalsekretær Ingunn Ulfsten på Facebook. På under én time hadde Ulfstens Facebook-post fått voldsom respons fra tillitsvalgte i KrF – særlig kvinner. Til Vårt Land uttalte hun like etterpå: «Nei, vi har ikke noe å lære av ‘tradwives’».

Vårt Land-kommentator Emil André Erstad kritiserte Ulfsten for å kappe vingene av ungdomspartilederen. Jeg er uenig med Erstad.

Ingen bør være overrasket over Ulfstens kontante avvisning. I KrFs øverste ledelse sitter det tre hardtarbeidende kvinner: KrF-leder Olaug Bollestad, nestleder Ida Lindtveit Røse og generalsekretær Ingunn Ulfsten. Ulfsten, som inntil nylig har vært daglig leder i Pinsebevegelsen, kjenner godt det som rører seg i det religiøse USA, og hvilke reaksjonære krefter som driver fram tradwife-trenden. Underordning og sterke begrensninger i kvinners liv er sentrale elementer. Det samme er rasisme og ideen om hvitt overherredømme i deler av bevegelsen.

Ytre høyre og kristne tradwives

Det er stor enighet om at tradwife som et fenomen oppsto på ytre høyre i USA. Doktorgradsstudent i psykologi Sophia Sykes og doktor i filosofi Veronica Hopner har studert fenomenet. De fulgte 36 tradwives på ulike sosiale plattformer gjennom nesten hele 2022. Av disse ble 18 kvinner, altså halvparten, klassifisert som religiøst konservative eller fundamentalistiske.

Sykes og Hopner konkluderer med at disse driver med påvirkning og bidrar til ideologisk radikalisering, ved å gjøre ytterliggående høyreorientert ideologi mer sympatisk.

Det er for omfattende å gjennomgå forskernes oppdeling av ulike undergrupper og deres ideologiske tankegods her. Men svært forenklet har alle en ytterliggående høyreorientert politisk linje. Og noen går betydelig lenger med å forfekte «hvitt herredømme». De mest ytterliggående mener det er en plikt for hvite kvinner å få hvite barn, slik at andre folkegrupper ikke overtar. Det finnes kristne kvinner på hele skalaen.

De to forskerne mener at kristne tradwives er opptatt av idealer for «bibelsk femininitet». De er mer beskjedent kledd enn gjennomsnittet og noen bruker hodeplagg, som symbol på underkastelse. Forskerne peker dessuten på at det finnes militante tradviwes som legger ut våpenforherligende bilder med skytetrening og viser fram mengder med våpen. I en av artiklene vises det fram bilder fra sosiale medier der husmorrollen og militarisme blir sydd sammen til en høyere enhet gjennom en nybakt pai som er pyntet med våpenfigurer. Figurer av patroner er dandert sirlig rundt.

Det er ytre-høyre som driver fram det dypt ideologiske trendwife-budskapet om underordning i hjem, familie og menighet

Polariserende antifeministisk propaganda

Miljøer på ytre høyre har de siste årene promotert flere varianter av en sterkt polariserende propaganda-plakat som verserer i sosiale medier. Det er tegnet en karikatur der den «frigjorte kvinnen» åpenbart er forsøkt fremstilt som trist, sint og sjuskete, med lav selvfølelse, for mye sminke, tatovert og lettere overvektig. Ved siden av ligger tegningen av en naturlig, mild og fornøyd kvinne. Hun er tradwife og blir tillagt egenskaper som kjærlighet til familien og hun har fått flere barn i 20-årene. Disse oppdrar hun gjennom hjemmeskole. Hun er sunn og slank, og blir forsørget av sin mann.

Plakaten har ingen avsender i sosiale medier, men på vegne av Vårt Land har den norske faktasjekk-organisasjonen Faktisk.no sjekket hvor lenge disse tegningene har versert i sosiale medier. De bekrefter at plakatene minst har versert så langt tilbake som 19. oktober 2019. De bekrefter at den ikke er nyere, men utelukker ikke at den kan være eldre.

Denne tegningen er hentet fra nettet, der det ligger i mange utgaver og varianter uten avsender.

AfD i Tyskland med tysk tradwife-propaganda

Det er ikke bare ytre høyre i USA som promoterer tradwife-trenden. Det gjør også høyreradikale i Tyskland. Det tyske partiet Alternative für Deutschland (AfD), som er et nasjonalkonservativt og innvandrerfiendtlig parti, med høyreradikale fraksjoner, har laget et tysk versjon. I Tyskland betviler flere at AfD har publisert plakaten. Men den tyske faktasjekker-organisasjonen Correctiv, som er medlemmer av den internasjonale faktasjekk-organisasjonen, bekrefter at Sachsen AfD har publisert den.

Her skrives det blant annet at et trekk ved en «frigjort kvinne» er at hun i en alder av 22 år er stolt av å ha gjennomført sin tredje abort.

AfD

Den svenske «håndarbeidnazisten»

Det hører også med til historien at Svenska Dagbladet i fjor vår ønsket å skrive om den økende trenden med tradwives. De intervjuet en husmor som var en svært markant tradwife i sosiaie medier. Etter at artikkelen var publisert viste det seg at kvinnen var aktiv i Den nordiske motstandsbevegelsen og var kjent i nazistkretser som «pysselnazisten» (på norsk: håndarbeidnazisten). Saken ble fjernet fra avisens nettsider da det ble kjent at hun i 2020 hadde blitt påtalt for to tilfeller av hets mot en folkegruppe. Hun hadde også publisert bilder av julekrans med et hakekors.

Et tradwife-hakekors er ingen tilfeldighet. Historisk har tradwife-trenden åpenbare likhetstrekk med det kvinnesynet som ble dyrket i det fascistiske Italia og det nazistiske Tyskland på 30- og 40-tallet. Den gangen var det også urolige tider. Industrialiseringen og krig hadde skapt utrygghet og økonomisk usikkerhet. Kvinner ble bedt om å føde mange barn. I Tyskland innførte de et slagordet som fortsatt er godt kjent: «Kinder, Küche, Kirche», som betyr «barn, kjøkken, kirke». En underordnet kvinnerolle var en viktig del av fascismen og nazismen i hele Europa.

Propagandaplakater som viser hvordan kvinners rolle ble presentert i Tyskland fra 30- og 40-tallet. Kilde: Wikimedia Commons. Begge bildene er innenfor public domain.

I Tyskland har AfD i Sachsen laget sin egen tradwife-plakat som tegner et bilde av den «frigjorte kvinne» som ved an alder av 22 år er stolt av å ha gjennomført sin tredje abort.

Kvinners underordning i ekteskapet

Slik de to forskerne peker på er underordning et viktig element ved tradwife-trenden. En av de mer profilerte tradwife-kvinnene i USA, Estee Williams, har to YouTube-innlegg som beskriver dette. Hun går verken alene på treningsstudio eller ut om kvelden. Gjennom en app har mannen oversikt over hennes bevegelser. Hun har ikke mannlige venner. Mannen har det siste ordet: «Hvis han sier nei, blir det nei.» Hun omtaler dette som en «bibelsk ting».


Nykalvinismen i USA og Norge

Underordning i ekteskap og menighet er mer aktuelt enn på lenge, både i USA, Europa og Norge. Dette skjer samtidig som nykalvinismen har fått et sterkt grep om flere kirker og menigheter i USA. Det samme skjer i Norge, der stadig flere står under innflytelse av kalvinistiske strømninger fra USA.

Torbjørg Oline Nyli, pastor i misjonskirken, skrev nylig en kronikk i Korsets seier. Hun trekker linjer mellom tradwife-bevegelsen og nykalvinismen. Hun skriver at mange i Norge omfavner nykalvinismen, i hovedsak unge menn. De har teologiske forbilder i USA. Hun mener deres budskap til kvinner innebærer kjøkkenbenk og en stilltiende tilværelse i menigheten. Hun får støtte fra Zoé K. Skjæraasen, evangelist og leder i Troens Bevis Ung. Hun sier til Dagen at tradwives blir brukt som trojansk hest for underordning.

Ideologisk pakke

De som roser «tradwife»-trenden bør sette seg inn i det dypt ideologiske og svært reaksjonære budskapet. Å ønske seg mer tid til barna er noe helt annet enn budskapet til de som har startet og driver denne trenden. Budskapet er underordning av kvinner i både hjem, familie og menighet. Derfor er det betimelig å gjenta Ingunn Ulfstens ord: «Nei, vi har ikke noe å lære av tradwives.»

Berit Aalborg

Berit Aalborg

Berit Aalborg er politisk redaktør i Vårt Land, og har vært i avisa siden 2013. Hun har ansvar for alt meningsstoffet i avisa: Ledere, kommentarer, analyser, kronikker og verdidebatt. Hun er utdannet idéhistoriker og har tidligere jobbet i Nationen, Aftenposten og NRK.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Kommentar