Kvinne over 50? – Du er gått ut på dato

Her om dagen så jeg tilfeldigvis en annonse av en voksen kvinne i en reklame. Hun kan ha vært rundt 65 år. Hun så aktiv og engasjert ut. Annonsen gjorde inntrykk. Grunnen er at godt voksne kvinner er usynlige i media og reklame.

All forskning viser at kvinner over 50, og særlig over 60, blir truffet av to former for diskriminering samtidig: Kjønnsdiskriminering og aldersdiskriminering eller alderisme (holdninger som kan utløse diskriminerende adferd). Menn blir truffet av den siste, men nesten ti år senere.

Det er interessant å lese et innlegg fra hodejeger i Hammer & Hanborg, Trine Larsen. I Nettavisen i februar 2023 skrev hun om diskriminering av godt voksne arbeidstakere, og særlig kvinner: «Som hodejeger ser jeg fra første rad, at altfor mange arbeidsdyktige over 45 år blir valgt bort.» Hun viser til flere undersøkelser som sier at kvinner oftere blir diskriminert på grunn av alder. Når det gjelder kvinner skriver hun: «Og jeg forstår ikke at en mener at alderen 25 til 35 betyr at en har rett kompetanse (...) Altfor mange svarer at de opplever at yngre oftere enn eldre får lønnsøkninger, blir etterutdannet, forfremmet eller valgt når ny teknologi skal introduseres.»

Vårt Land skrev i 2021 saken: «Eldre kvinner er nesten fraværende i mediene». Knut Olav Åmas i Fritt Ord mente da at dette kan være et demokratisk problem.

Ikke et nytt fenomen

Jeg er selv kvinne midt i 50-åra. Kjenner jeg på disse holdningene? Ja, definitivt. Fenomenet er godt kjent blant voksne kvinner. Kvinner som er eldre enn meg sier følgende: «Her er det bare å stålsette seg. Dette øker på.» Selvsagt blir vi truffet i ulik grad. Har vi en posisjon og et yrke som gir oss autoritet vil det ramme oss mindre.

Fenomenet er lagt fra nytt. Den franske filosofen Simone de Beauvoir er mest kjent for boka Det annet kjønn fra slutten av 40-tallet. Hun mener kvinnen er kjønn nummer to, etter mannen, både politisk, økonomisk, kulturelt og i sosiale sammenhenger. Det er mindre kjent at de Beauvoir også har skrevet om alderisme eller aldersdiskriminering.

Men hun mener menn selv opplever å bli hardere rammet. De er vant til å være hovedaktører i samfunnet. Når de blir eldre går de over til å bli «den andre» eller den diskriminerte. For kvinner er alderisme eller aldersdiskriminering kun nok en bølge som treffer på toppen av kjønnsdiskriminering. I en artikkel i Forskningsbladet Kilden, skriver filosofiprofessor Tove Pettersen at de Beauvoir hevder at mange menn opplever at alderismen rammer dem mer brått: «Kvinner har opplevd å være den radikale andre lenge før de trer inn i alderdommen. Som gammel får kvinnen ‘bare’ et nytt lag med alteritet: i tillegg til sexismen kommer alderismen».

Alderssnittet for kvinner og menn i regjeringen viser det samme bildet. Mennene er eldre. Blant de sju statsrådene over 50 år er det det kun en kvinne og seks menn. Blant statsrådene under 40 er det derimot to menn og hele fire kvinner. Voksne kvinner går raskere ut på dato.

Harde fakta og forskning

Når denne 8.-mars-kommentaren handler om eldre kvinner, er det fordi denne kvinnegruppen er mest diskriminert i media og arbeidsliv. Likevel er dette kun en del av et større bilde.

Den siste tiden har unge menn klaget over at de blir diskriminert. Et lite diskutert perspektiv som kommer fra Unge Høyres Ola Svenneby er dette: Han hevder at «Utgangspunktet for likestillingsdebatten er veldig ofte verdensbildet til kvinner på 50 år.» Han peker ikke på de som virkelig tar plass i samfunnsdebatten, nemlig voksne menn. Han peker interessant nok på en gruppe som allerede får lite plass, de voksne kvinnene.

I 2021 – kom den siste femårige rapporten om antall kvinnelige stemmer i nyhetsmedia. Den viste at kvinnelige kilder kun hadde økt fra 31 til 33 prosent mellom 2010 og 2020. Elisabeth Eide, professor emerita ved Institutt for journalistikk og medier ved OsloMet, har jobbet med disse undersøkelsen over år. Eide sier at eldre kvinner rammes hardere av underrepresentasjon enn menn: «En tidligere nordisk undersøkelse viste at forholdet mellom kvinner og menn over 60 år var langt skjevere når det gjaldt opptreden i TV-ruten enn man så i ungdomsgrupper. Blant ungdommen var det jevnere kjønnsfordeling»

Kvinner som intervjues i norske medier er både langt færre og langt yngre enn menn. Mannlige kilder er i snitt 43 år. Kvinnelige kilder er i snitt 34 år. Dersom noen fortrenger unge menn med synlighet og verdensbilde er det voksne menn. Hverken unge kvinner eller kvinner over 50.

Når det gjelder kvinnelig deltagelse i media kan vi håpe at bildet har endret seg noe siden 2020. Det kommer en ny, femårig undersøkelse i 2025. Noen av oss har sett med glede at det har kommet flere kvinnelige ekspertkilder på utenriksfeltet. Både når det gjelder USA, Russland/Ukraina og Israel/Hamas. Det er også langt flere kvinnelige eksperter og kommentatorer innenfor økonomifeltet. Så blir det interessant å se om også godt voksne kvinnelige ekspertkilder blir brukt mer.

Alvorlige gamle menn og smilende unge kvinner

Men det er ikke bare intervjuer som betyr noe. Det gjør også bilder. NRK gjorde en stor undersøkelse i 2019, som undersøkte seks store nettmedier i fire måneder. Funnene ble representert i denne overskriften: «Alvorlige gamle menn og smilende unge kvinner» Kun 38 prosent av mediebilder var av kvinner. Hovedvekten av kinner var unge og smilende. De voksne og alvorlige kvinnene var nesten usynlige. Et av mediene som er blitt kritisert for en slik trend er TV2. En undersøkelse fra 2011 viste at TV2s nyhetskvinner var 17 år yngre enn sine mannlige kollegaer.

En kjapp titt på alder for kvinner og menn i den sittende regjeringen viser det samme bildet: Mennene er eldre. Blant de sju statsrådene over 50 år er det det kun én kvinne – og seks menn. Blant statsrådene under 40 er det derimot to menn og hele fire kvinner. Snittalderen for menn i regjeringen er 49 år, mens snittalderen for kvinner er 42. Menn kan være eldre i regjering enn kvinner. Kanskje betyr det også at unge menn ikke slipper til ennå. De voksne kvinnene er derimot gått ut på dato.

Vårt Lands paradoks

Da jeg nylig snakket om dette temaet internt i Vårt Land, tok jeg en stikkprøve på en tilfeldig valgt uke i mai 2023. Kvinneandelen var på 30,5 prosent. Sju av ti kilder i våre spalter var menn. Selvsagt er dette en stikkprøve. Vi har gode dager med bedre representasjon. I en lang periode lå Vårt Land jevnt betydelig bedre an, men da vi glapp på å fokusere på kvinnelige kilder, datt mange kvinner ut. Det finnes også lysglimt. Vi har også hatt flere førstesider med voksne kvinner.

Likevel er det et paradoks at Vårt Land ikke er bedre. Vi er en av få aviser som har et flertall kvinnelige lesere. Ja, vi har også et av flertall godt voksne kvinnelige lesere. Alle dere kvinnelige Vårt Land-lesere får lese lite om dere selv.

Kvinner fra 68-generasjonen

Jeg har diskutert dette med flere kollegaer i mediebransjen. Noen hevder at eldre kvinner ikke er vant til å være i media og vegrer seg. Andre peker på at sentrale posisjoner holdes av menn. Etter et langt liv i journalistikken vet jeg at kvinnelige eksperter oftere sier nei enn mannlige. Men det er bare en del av sannheten. En stor andel av kvinner over 50 år tilhører 68-generasjonen. Mange har kjempet for likestilling og er ikke redd for å være i media. De blir bare ikke spurt.

Dette handler også om en samfunnsholdning. Da Olaug Bollestad ble ny partileder i KrF, ble hennes alder diskutert. Hun var nettopp fylt 60. Da Jens Stoltenberg ble diskutert som sentralbanksjef var han rundt 62. Hans kandidatur var omdiskutert, men ikke på grunn av alder. Snarere veide hans erfaring til hans fordel.

I artikkelen Aldersdiskriminering er den mest utbredte diskrimineringen, slås det fast at 21 prosent av yrkesaktive over 50 år har opplevd at det foregår aldersdiskriminering i arbeidslivet. Det siste tiåret ser vi en økning i andel av 60-åringer som selv har opplevd aldersdiskriminering. Det interessante er at kvinner i femtiårene opplever diskriminering dobbelt så ofte som menn. Etter 60 blir kjønnsforskjellene mindre fordi også menn blir truffet av alderismen.

Hva kan vi gjøre? Norske redaksjoner, arbeidsplasser og ledere må skjerpe seg. Vi godt voksne kvinner må si ja til å være synlig. Vi må også kreve vår plass. Riktig god 8. mars!