Kultur

Eldre kvinner er nesten fraværende i mediene: – Urovekkende

KILDEBRUK: Eldre over 67 år er nesten ikke til stede i mediene. De utgjør tre prosent av kildene. For kvinnene er det mye verre. – Det er urovekkende. Viktige stemmer og erfaringer blir utelatt, sier Magnhild Meltveit Kleppa.

En undersøkelse gjort på oppdrag av Pensjonistforbundet viser at bare tre prosent av kildene i norske medier er over 67 år. Og hele 80 prosent av de eldre kildene i undersøkelsen er menn. Tallene blir kalt urovekkende for demokratiet og ses på som et sykdomstegn blant dem Vårt Land har snakket med.

I 2019 utgjorde aldersgruppen over 67 år 15 prosent av befolkningen. Andelen vokser. I 2060 vil hver femte nordmann være over 70 år.

Urovekkende

For to år siden gikk Magnhild Meltveit Kleppa (72) av som fylkesmann i Rogaland. Hun synes kildetallene er urovekkende.

– Det betyr at viktige stemmer og erfaringer ikke er med og danner grunnlag verken for ordskiftet eller beslutninger som blir tatt, sier hun.

Da en journalist ringte for å spørre hva den tidligere kommunalministeren mente var det viktigste distriktspolitiske virkemiddelet, svarte hun utbygging av bredbånd. Det var ikke det svaret journalisten ventet seg.

– Han ville ha det fra ei eldre dame sitt synspunkt. Jaså, tenkte jeg, jeg er plassert i en annen kategori nå. Men å få fiber i distriktet betyr noe for alle, og ikke minst mye for de eldre, sier Kleppa.

Som tidligere minister i sosial-, kommunal- og samferdselsdepartementet har hun bred politisk erfaring.

– Fremdeles har jeg meninger om politikk. Jeg er forsiktig med å gå i beina på de som har ansvaret i Senterpartiet nå, men det hender jeg sender meldinger internt, sier hun.

Jaså, tenkte jeg, jeg er plassert i en annen kategori nå.

—  Magnhild Meltveit Kleppa

---

Eldreundersøkelse

  • Kun 3 prosent av kildene i mediene er over 67 år. Blant dem er 80 prosent menn. Gruppen over 67 utgjør 15 prosent av befolkningen.
  • Undersøkelsen «Eldre i media - kildebruk i norske nyhetsmedier 2019/ 2020» er gjort av mediebyrået Mynewsdesk. De har tatt for seg 3104 artikler fra 35 norske medier på tre utvalgte dager i 2019 og 2020.
  • Tallene ligner på en tilsvarende undersøkelse i 2015, selv om den eldre delen av befolkningen er økende.

Kilde: Pensjonistforbundet

---

Undersøkelsen bekrefter at verden ikke har gått videre på dette området siden forrige gang en tilsvarende undersøkelse ble gjort, i 2015.

Bakteppet for denne undersøkelsen er en artikkel fra Norsk Medietidsskrift som omtalte en kvantitativ innholdsanalyse av kildebruken i norske medier. I undersøkelsen ble kilder i over 900 artikler fra 14 norske nyhetsmedier på tre utvalgte dager i 2015 gjennomgått. Funnene viste at under to prosent av de som uttaler seg i norske nyhetsmedier var over 67 år eller eldre. Fraværet av eldre kilder i nyhetsmediene ble omtalt som en «medial marginalisering av eldre».

Ungdomsdyrking

Direktør Knut Olav Åmås (53) i Fritt Ord synes tallene er svært kjedelige. Han tror de avspeiler en tendens som har forsterket seg.

– I et samfunn som bygger på fri, kritisk og rasjonell debatt, kan det være et demokratisk problem når offentligheten mangler viktige grupper, sier han.

Knut Olav Åmås

Han peker på at eldre utgjør en stor og stigende andel av befolkningen.

– Da er det veldig trist at eldre selv er så lite til stede i mediene. Selvsagt er det slik at det finnes andre enn eldre selv som taler eldres sak, men det er mer tillitvekkende og pålitelig når en befolkningsgruppe også får fortelle om sine egne problemer og behov, sier Åmås.

Erfaring blir lagt mindre vekt på.

—  Knut Olav Åmås

– Hva kan forklare skjevfordelingen?

– Jeg tror det bare er ett symptom på den sterke dyrkingen av det unge og det nye. Erfaring blir lagt mindre vekt på. Vi ser det også i politikken. Etter stortingsvalget til høsten kan Carl I. Hagen, hvis han blir innvalgt, bli den eneste over 70 år på Tinget, svarer Åmås.

Redaktøransvar

Han mener mediene selv må ta hovedansvaret for at eldre er så lite synlige.

– De må rett og slett skjønne at eldre er en stor og viktig og voksende del av befolkningen, og at deres stemmer må komme frem, sier han.

Han tror også personalpolitikken i mediehusene spiller en rolle.

– De har ikke så mye å være stolte av med tanke på å ta vare på eldre arbeidstakere: Det siste tiåret har hundretalls medarbeidere tatt AFP ved fylte 62, mer eller mindre frivillig. Det har også gjort noe med medienes evne til å speile samfunnet. Enormt mye erfaring har gått tapt, og når en del aviser nå i det siste har ansatt flere igjen, er det stort sett folk under 40, sier Åmås.

DÅRLIG TEGN: Tidligere kinodirektør Ingeborg Moræus Hanssen mener det er et sykdomstegn at så få eldre deltar i den offentlige samtalen. 16-08-2018

Sykdomstegn

Ingeborg Moræus Hanssen (82) er sterkt engasjert i eldres deltakelse både i arbeidsliv, organisasjonsliv og politikk. Den tidligere kinosjefen i Oslo savner fortsatt det å ha en jobb å gå til. Hun er ikke overrasket over de lave tallene. Hun mener de eldre selv må ytre seg i sosiale medier og det hun kaller det digitale fellesrommet.

Vi skal være opptatt av barn, unge og være engasjert i hele samfunnet, ikke bare i sykehjemsplasser

—  Ingeborg Moræus Hanssen

– Det er en svakhet ved vår kultur at vi ikke har en alderdomskultur slik andre land har. At stemmene, meningene og eldres ansikter ikke er tilstede er et sykdomstegn. En ting er storting og styringsverk, men vi er heller ikke i det store, digitale fellesrommet. Eldre må lære seg kodene, og ikke bare sende bilder til barnebarn, men delta, være på blogg eller Facebook og ha en stemme, sier hun.

Hun reagerer også når eldre politikere trekker eldrekortet.

– Vi skal være opptatt av barn, unge og være engasjert i hele samfunnet, ikke bare i sykehjemsplasser, sier hun.

En plikt å ytre seg

En grunn til at eldre kan være tilbakeholdne tror hun er at det ligger i det eldre menneskets natur å tenke seg om.

– Men du er aktiv?

– Det er ikke noen sak for deg som er så sterk, får jeg høre. Men jeg er en liten lort som alle andre. Jeg sitter bare ikke og venter på at noen skal ta meg opp på hesten og bære meg av gårde. Fordi jeg vet å spissformulere meg så er det min plikt å gjøre det. Jeg er livredd hver gang, men det er min plikt, sier hun som også ytrer seg på egen blogg.

Jeg er livredd hver gang, men det er min plikt

—  Ingeborg Moræus Hanssen

– Det siste jeg skrev var om kirken når døren er trang og porten er stengt. Erna Solberg nevnte ikke kirken med et ord i sin tale nylig. Det er fryktelig galt at kirken stenges i en krisetid, det har ingen gjort før, sier hun.

Hun etterlyser respekt for alder.

– Ikke fordi vi vet svarene, men fordi vi har refleksjoner på det historiske og det etiske perspektiv. Det kan gjøre at avgjørelsene blir klokere. Vi bli flottere når vi er sammen og bryter meninger enten det handler om Klæbo som går i mål eller kirker som er stengt. Men da må du følge med i timen, og det kan være fryktelig slitsomt, sier Moræus Hanssen.

Bjørn Kristoffer Bore

Kong Salomo

Vårt Lands sjefredaktør Bjørn Kristoffer Bore medgir at eldre er en av flere grupper som er underrepresentert også i Vårt Land. Andre grupper er unge, kvinner, folk med minoritetsbakgrunn og funksjonshemmede, påpeker han.

– Et bredt kildegrunnlag for å speile hele samfunnet. Det er også viktig for en bred tillit til mediene at gruppene ser seg representert, sier Bore.

Journalistenes eget kildenettverk tror han er noe av forklaringen. Få journalister over 60 gir få kilder over 60.

– Journalister intervjuer ikke bare fem på gata, men folk som har en rolle. Det påvirker kildeutvalget. Det er ikke vår feil at det er få partiledere over 60. Vi er nødt til å intervjue de med maktposisjoner. Kildeutvalget speiler også makten i samfunnet. Det er få seniorer på Stortinget,.

– Hva vil redaksjonen eventuelt gjøre for å endre på skjevfordelingen?

– Min erfaring er at hvis man dokumenterer en skjev fordeling og jobber aktivt for å endre den, kan det ha en viss effekt. Men jeg tror det er urealistisk med en demografisk idealfordeling av kildene så lenge søkelyset må være på maktpersoner. Vi skriver oftere om Kong Salomo enn om Jørgen Hattemaker, fordi det er vår plikt å ha søkelys på makta.

– Hva svarer du på Knut Olav Åmås’ kritikk om at mediehusene kvitter seg med eldre medarbeidere?

– Jeg er ikke enig i at avisene har kvittet seg med eldre medarbeidere, men det er mange som benytter seg av gode ordninger. Journalistikk er et tøft yrke, og jeg har respekt for dem som ønsker å gå av tidligere. Effekten er at det er få over 60. Men det er mange som snart blir det. Det er svært få redaksjoner der unge dominerer. Jeg tror det er sunt med en bred alders- og kjønnssammensetning. Det gjør journalistikken bedre, sier Bore.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur