Samlivssaken: Ekte fred bunner ikke i frykt
Det er ikke bare en jobb å unngå konflikt. Det er også en jobb å skape fred. Og fred er ikke det samme som stillhet, fortielse eller undertrykkelse av debatter.
SAMLIVSDEBATTEN: – Ulmebranner er ikke nødvendigvis så synlige, men de kan volde stor skade. Og det er grunn til å drive slukningsarbeid også her. Grunnstrukturer ødelegges i en sakte forbrenningsprosess. Relasjoner kan svinne hen. Gudstjenestedeltakelse fra det gjengse medlem svis bort, skriver kommentator og debattjournalist Kristine Banggren Gripsgård.
Ground Picture / Shutterstock / NTB
Det er en ulmebrann i frikirkene landet over. Samlivsspørsmålet preger pastorer, lederråd og medlemmer. Debattene går også hardt for seg i Vårt Lands spalter, der det har blitt tastet ned beskyldninger om maktspråk, og om taktikkeri, fremfor teologi. På samme måte var det full fyr i Den norske kirke gjennom flere tiår. Folkekirken landet omsider på to syn. Prosessen var imidlertid vond for mange og den skapte dype sår.
Nå er det frikirkenes tur. Det neste tiåret vil samlivsspørsmålet bli diskutert på makronivå i kirkesamfunnene, slik vi i dag ser i Misjonskirken Norge, Frikirken og Metodistkirken Norge. Frikirken skal utarbeide et dialogskrift, der hver enkelt menighet skal samtale om temaet.
Men også i de små fellesskapene vil samtalen gå. I cellegruppa eller rundt middagsbordet. Den teologiske uenigheten kan gå tvers gjennom storfamilien som har samlet seg til familiemiddag etter gudstjenesten. Da kan det være greit å forberede noen kjøreregler for debatten.
Bestill abonnement her
KJØP
