Religion

Ville rette søkelys mot «usunn debattkultur»

TEOLOGI: Linn Sæbø Rystad og Per Kristian Hovden Sætre synes det er leit at påstanden om taktikkeri har tatt oppmerksomheten bort fra det de ønska å kritisere: En usunn organisasjonskultur i Frikirken.

Linn Sæbø Rystad og Per Kristian Hovden Sætre forteller at de har mottatt overraskende mye respons på deres kritikk av Frikirkens nye forslag til lærevedtak om samliv og seksualitet.

Denne uka skreiv de i et innlegg i Vårt Land hvor de tar til orde for at Frikirkens øverste organ, synodemøtet, bør avvise forslaget.

Forslaget ble vedtatt i kirkas læreutvalg, synoderådet, for to uker siden. Her tas det til orde for at Frikirken skal definere dette som et bekjennelsesspørsmål.

I kronikken skriver forfatterne at begrunnelsen for dette er taktisk, og ikke teologisk. Overfor Vårt Land på tirsdag, reagerte Frikirkens leder Jarle Skullerud sterkt på påstanden, og sa at kronikkforfatterne brukte «et maktspråk man bør holde seg unna».

Sætre og Rystad sier at de er lei seg for at utsagnet om taktikk har tatt oppmerksomheten vekk fra det de ønska å løfte fram, nemlig at rommet for teologiske diskusjoner og meningsbryting er for snevert.

– Min opplevelse bekreftes på en måte av at kritikken kalles «maktspråk». Jeg ser jo at det er det vi sier om taktikk som både dialogutvalgsleder Tor Erling Fagermoen og Skullerud har hengt seg opp i, og det er leit. Men jeg synes vi redegjør ganske skikkelig for oss, sier Rystad.

Videre sier hun at ingen teologiske diskusjoner er helt «reine». Man bruker retorikk og spissformuleringer, og det mener Rystad at man også må kunne tåle:

– Å stemple dette som «maktspråk» er også en hersketeknikk.

Motivert av kjærlighet for kirka

Selv om de i dag har meldt seg ut av Frikirken, understreker begge at innlegget ble skrevet ut fra kjærlighet.

Teolog Per Kristian Hovden Sætre er sokneprest i Hornindal, jobber med en doktorgrad i Det nye testamentet og er engasjert som oversetter for Bibelselskapet.

– Jeg ønsker Frikirken alt det beste, også et sunt teologisk debattklima. Selv om vi ikke lenger er medlem av Frikirken er vi fortsatt glade i kirka. Jeg hører mange være redde for at menigheter og fellesskap som har bestått i generasjoner må splittes opp nå. Det er vondt å høre, sier Sætre.

Begge forteller at det ikke spesifikt var saken om likekjønna samliv som fikk dem til å gå ut av kirka, men at årsaken bunnet i en generelt usunn debattkultur.

– Kulturen for meningsbryting framstår som lukket. Jeg er overrasket over den positive responsen vi har fått fra alle nivå i organisasjonen, og jeg tror det skyldes at vi setter ord på det mange føler på.

Dårlig debattklima

Skullerud uttalte også at han «ikke hadde forventa» at Rystad skulle komme mot beskyldninger mot «det som inntil få år siden var hennes kollegaer». Rystad er tidligere pastor og medlem av Frikirkens teologiske fagråd, som utarbeida den forrige utredninga om likekjønna samliv i 2017. Hun meldte seg ut i 2018.

Rystad sier hun aldri har kritisert tidligere kollegaer, men en organisasjonskultur. Tvert om motiveres hun av et ønske om at hennes tidligere kollegaer, og de som nå ordineres, skal ha rom til å diskutere teologi åpent.

– I teologisk fagråd var vi kjempeuenige, men vi hadde utrolig gode diskusjoner. Men så opplevde jeg at så fort diskusjoner ble løftet oppover i organisasjonen – til synoderådet – skjedde det noe med debattkulturen. Jeg skulle ønske man fra ledelsens side hadde jobbet mer med dette, sier hun.

Ikke overraska av lojalitetskrav

At vedtaket vil føre til at ordinerte med et liberalt samlivssyn blir avkrevd lojalitet synes Rystad i utgangspunktet ikke er så rart, all den tid man foreslår å gjøre det til et bekjennelsesspørsmål:

Linn Sæbø Rystad

– Det gjør i større eller mindre grad alle kirker. Jeg er enig i at man må forvente at ordinerte for eksempel anerkjenner barnedåp. Der vi skiller lag, er at jeg mener det ikke er riktig å løfte samlivsetikken opp på det samme nivået som dåpssyn. Jeg tenker det er noe man kan tåle å være uenig i.

Begge er glade for at Skullerud nå sier han vil jobbe for fremtidig dialog, og at det fortsatt skal være rom for diskusjon om temaet. Samtidig sier Rystad at hun er usikker på om det egentlig er mulig å diskutere åpent «når fasiten er gitt på forhånd».

– Mye det ikke blir snakka høyt om

Sætre supplerer:

– Det blir snakka offentlig om å kaste ut uenige stemmer, og jeg er glad for at Skullerud ikke er der. Jeg ser at ledelsen prøver å ta noen grep, men opplevelsen på grasrota er at meningsrommet er lukka, og det er ei stor påkjenning på grunnplanet.

Tror dere mange ordinerte nå teller på knappene, og gjør opp regnskap om de kan fortsette å være medlemmer?

– Ut ifra responsen vi har fått fra medlemmer og ordinerte tror jeg mange går en runde med seg selv nå, ja, svarer Rystad.

Sætre svarer at han synes det er vanskelig å si noe om det store bildet, og at han kun kjenner enkelthistorier.

– Når det er så mye det ikke blir snakka høyt om er det vanskelig å få oversikt, sier han.

---

Frikirkens synodemøte

  • Frikirken er ei evangelisk-luthersk kirke med menigheter over hele landet. Lokalt er menighetene ledet av ordinerte eldste.
  • Menighetene er samla i en felles nasjonal organisasjon, kalt synoden. Synodemøtet er kirkesamfunnets øverste myndighet, og avholdes hvert tredje år. Her er delegater for samtlige menigheter representert.
  • Synodestyret, som består av syv medlemmer, leder kirkesamfunnet. Jarle Skullerud er synodeleder i gjeldende periode (2021–2024).
  • Synoderådet er synodens læreorgan. Det behandler læresaker oversendt av synoden eller synodestyret, og fatter endelig beslutning. Synoderådet består av de ordinerte medlemmene av synodestyret og representanter fra hver region (i Frikirken kalt presbyterier).
  • Synodemøtet 2024 finner sted i Oslo 6.–9. juni.

Kilde: frikirken.no

---


Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

VL anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion