Gud er ingen størrelse i folkeretten
En fredsmegling i Israel og Gaza som ser bort fra religiøst motivert politikk, skaper et frirom for bevegelser som bruker religion til å forsterke konflikten og forhindre fred.
GAZAKRIGEN: Uansett hva troende måtte mene om sin guddommelig rett til landet, kan ikke Gud brukes til å fortrenge andre fra der de og deres familie i århundrer har hatt sitt hjemsted, skriver Trond Bakkevig. Her al Aqsa-moskeen på Tempelhøyden i Jerusalem.
Jon Gambrell / AP / NTB
Hamas kalte sin terror 7. oktober for «Aqsa-bølgen». De mener at jødiske ekstremister, med direkte og indirekte støtte fra israelske myndigheter, truer og vil overta al-Aqsa-moskeen i Jerusalem. Terroren hentet frem en religiøs språkbruk som har mobiliserende effekt. Hamas vet godt at alle palestinere, kristne eller muslimer, betrakter al-Aqsa som et nasjonalt symbol. Klippedomen med den gylne kuppel er kjent og kjær blant muslimer over hele verden.
Statsminister Netanyahu bruker også religion til støtte for israelsk krigføring: «Husk hva amalekittene gjorde mot deg...» har han gjentatte ganger sagt. Han siterer fra 5. Mosebok 25,17 hvor det vises til at amalekittene angrep jødenes baktropper under utvandringen fra Egypt. Ekstremistiske jøder har lenge brukt sitatet for å mane til kamp mot palestinerne. Ordene lar seg ikke forstå uten det som står i 1. Samuelsbok 15 om at Gud krever «amalekittene til regnskap for det de gjorde mot israelittene da de dro opp fra Egypt. De sperret veien for dem. Dra nå ut og slå amalekittene. Slå alt som tilhører dem, med bann. Spar ingen. Drep menn og kvinner, småbarn og spedbarn, okser og sauer, kameler og esler!» Kong Saul gjorde dette, men sparte amalekittenes konge. Det kostet ham dyrt. Han måtte hugge ned kong Agag for Herrens ansikt og mistet kongetittelen: «Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.»
Hellig land
Bestill abonnement her
KJØP
