Kommentar

Dagbladet reproduserer antisemittisk argumentasjon

Dagbladet har en stolt tradisjon når det gjelder å stå opp mot fascismen. Derfor er det så synd at de lørdag reproduserte klassisk antisemittisk argumentasjon på lederplass.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er mange som mener Dagbladet var bedre før. Jeg er ikke en av dem, jeg liker at min gamle avis nå er i vekst. Jeg har brukt 21 år av mitt yrkesliv i Dagbladet, og selv om jeg ikke alltid var enig i absolutt alt avisen skrev og gjorde, så var jeg alltid stolt over å jobbe i avisen. En av grunnene til det var avisens klare antifascistiske og antirasistiske linje, i tråd med avisens stolte arv etter Ragnar Vold.

Vold var Dagbladets Berlin-korrespondent på 30-tallet. Han advarte tydelig i Dagbladets spalter mot den framvoksende fascismen. Dette ble han angrepet for av avisen Aftenposten og Knut Hamsun. Før krigen var Dagbladet den tydeligste stemmen i norsk presse mot fascismen, og etter krigen har avisen i alle år vært en like tydelig stemme mot alle former for rasisme og diskriminering. Dagbladet var woke – på den gode måten – i årtier før det ble kult/ukult.

Derfor ble jeg like mye overrasket som trist da jeg leste avisens lederartikkel «Ingen grenser for Israel» lørdag. Der kommer avisen i skade for å reprodusere klassisk antisemittisk argumentasjon.

En belastet politisk tradisjon

Dagbladet sin hovedlinje i den omdiskuterte lederen er ukontroversiell og riktig. Avisen forsvarer Israels rett til å forsvare seg, men sier at Israels respons må holde seg innenfor krigens lover. Det er et fornuftig og balansert ståsted.

Så sklir det helt ut for avisens lederskribent. «I Bibelen har man uttrykket ‘øye for øye, tann for tann’. Israelerne tøyer denne metaforen ganske så langt. Mange tar også utsagnet i 5. Mosebok om at jødene er guds utvalgte folk bokstavelig» skriver Dagbladet på lederplass.

Dagbladet er ikke en antisemittisk avis. Jeg kjenner både avisens sjefredaktør Frode Hansen og avisens politiske redaktør Lars Helle godt, og ville aldri drømt om å anklage dem for noen form for antisemittisme.

Det er en ordbruk som dessverre ikke er helt ulik passasjer i Joseph Goebbels sitt mye omtalte innlegg i «Das Reich» i 1941. Der skrev nazilederen under tittelen «Jødene har skylda» at «jødedommen» nå gikk under «på grunn av sin egen lov, øye for øye, tann for tann».

Nå skriver selvfølgelig ikke Dagbladet det samme som Goebbels, og min mening er heller ikke å knytte avisen til et tankegods jeg vet den står så uendelig langt ifra. Poenget er bare at å indirekte insinuere at jøder, eller israelske jøder, er et særskilt hevngjerrig folkeferd, basert på tekster fra bronsealderen, er problematisk.

Man skriver seg inn i en belastet historisk tradisjon: Å diagnostisere jøder med en helt spesiell folkesjel som skiller dem fra alle andre folkeslag.

Mener ikke noe vondt med N-ordet

Dagbladet vil nok reagere på denne tolkningen. De vil med hånden på hjertet kunne si at dette var ikke det de mente. Det skal vi tro dem på. Jeg tror også på gamle menn når de sier at de ikke mener noe vondt med ordet «neger». Det hjelper ikke.

Påstanden om jødisk hevngjerrighet, og at de tror de er et utvalgt folk, har blitt brukt til å forfølge jøder i årtusener. Dette er også en type mobbende argumentasjon som jødiske barn møtes med i norske skolegårder. Nå får mobberne ammunisjon fra Dagbladets lederskribent.

Lytt til ekspertene

Norske redaktører bør lytte når jøder og eksperter på jødeforfølgelse har bedt dem ikke å bruke denne typen argumentasjon. Troen på at israelske myndigheter tar vanskelige avgjørelser i en krevende sikkerhetspolitisk situasjon basert på en tanke om hevn fra bronsealderen minner faretruende mye om den typen konspirasjonsteorier muslimer ofte møter.

Å lefle med tanken om at Israels innbyggere har et eget anlegg for hevngjerrighet er like spekulativt, udokumentert og kollektivt anklagende som påstanden om at muslimer som kommer til Europa er fortropper for en framtidig arabisk overtagelse av Europa.

Hvis en fortsatt mener det er riktig å bruke 2. Moseboks kapittel 21, vers 24, som et analyseverktøy på en krig i 2023 bør en i det minste sette seg inn i teksten. Sitatet er knyttet til erstatningsrett, men det er faktisk usikkert om dette ble praktisert i gamle jødiske samfunn. Fra historisk tid vet vi at jødiske rabbinere mente man skulle gi økonomisk kompensasjon etter voldshandlinger.

Jødene utvalgt til hva?

Etter å ha snublet midt opp i klassisk brunt tankegods fortsetter Dagbladets lederskribent med en annen klassisk jødehat-trope (En «trope» er et felles mønster, et tema, eller et motiv i litteratur og tekst). Det er påstanden om jødenes tro på seg selv som et utvalgt folk. Dette er også en klassisk anklage som den enkelte jøde møtes med som en kollektiv anklage. Dagbladet begrunner anklagen med en meningsmåling i avisen Haaretz i 2018 der flertallet svarer at de mener jødene er et utvalgt folk.

Antisemittismen er som all rasisme. Selv svorne antirasister kan oppføre seg rasistisk i vanvare.

Igjen er det en fordel å kunne noe om det man kritiserer. Læren om et utvalgt folk dreier ikke seg ikke om at jødene står over andre folkeslag, men om jødenes forpliktelse overfor Gud til å overholde Toraens 613 bud. Det er ikke feil å si at religion spiller en viktig rolle i denne konflikten, mange i Israel mener jødene har en gudegitt rett til landet, men det gir ikke Dagbladet rett til å legge ord i munnen på israelske jøder når det blir spurt om de tror det er «et utvalgt folk».

Det er ikke uproblematisk å resirkulere klassiske jødehat-argumenter selv om en mener å kunne kildebelegge dem. Det blir som når amerikanske høyreekstremister lager oversikt over antall jøder som jobber i amerikanske aviser. Det er ikke det om tallene stemmer eller ikke som er problemet, det er hvordan tallene brukes til å gjøre et helt folk kollektivt ansvarlig som er problemet. Hvis en absolutt skal diskutere disse eldgamle tekstene bør man sette seg inn i dem, slik at man slipper å reprodusere argumentasjon brukt i massedrap på jøder.

Vårt Land har gjort det samme

Dagbladet er ikke en antisemittisk avis. Jeg kjenner både avisens sjefredaktør Frode Hansen og avisens politiske redaktør Lars Helle godt, og ville aldri drømt om å anklage dem for noen form for antisemittisme.

Men antisemittismen er som all rasisme. Selv svorne antirasister kan oppføre seg rasistisk i vanvare. På slutten av førtitallet kritiserte Dagbladet med rette Vårt Land for at denne avis insinuerte at jøder hadde en form for kollektiv skyld for drapet på Folke Bernadotte. Men lørdag 21. oktober var det Dagbladet som reproduserte antisemittisk tankegods.

Min beste gjetning er at Dagbladet ikke helt skjønte hva de selv skrev i sin lederartikkel på lørdag. Det var ikke et uttrykk for noe latent jødehat, men viser derimot hvor seiglivede disse antisemittiske tropene er. Alle kan gjøre feil. Da gjør man klokt i å rydde opp og beklage. Det bør Dagbladet gjøre for å unngå uriktige og uheldige beskyldninger mot avisen.

Bjørn Kristoffer Bore

Bjørn Kristoffer Bore

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Kommentar