Ikke glem historien om enkens skjerv

Der kan vi lese historien om enkens gave. «Men det kom også en fattig enke og la i to småmynter, verdt noen få øre. Da kalte han disiplene til seg og sa: Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre som la penger i tempelkisten. For de ga alle av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun eide, alt hun hadde å leve av».

Historien er et godt bilde på et kjernepunkt i kristen-etisk tenkning. Vi skal gjøre det som er rett, selv om konsekvensene av vår individuelle handling kanskje ikke beveger verden så mye. Norske kristne lot ikke brennevinsglasset stå fordi de trodde deres personlige avhold betydde så mye for totalforbruket. De ville endre et samfunn som lå under for rusens åk, og kjente sitt personlige ansvar.

Nylig kritiserte avisen Dagens sjefredaktør Vebjørn Selbekk en kommentar skrevet av Vårt Lands medarbeider Kjell Kvamme. Kvamme, som kjenner norsk misjon godt, kritiserte norske misjonsorganisasjoner for å tenke for lite på misjonens klimautslipp. Misjonsarbeidet må ta sitt ansvar for at vi skal unngå en klimakatastrofe som vil forverre livsvilkårene i mange misjonsland, mener Kvamme. Derfor oppfordret Kvamme misjonen til å slutte med det han kaller «tradisjonell misjon».

Hans Schreuder var litt woke

Det er et sterkt budskap, men Kvammes poeng er dypest sett at misjonen bør gå tilbake til sine kjerneverdier. Arbeidet med å spre evangeliet til unådde har alltid gitt hånd i hånd med bistand og diakonalt arbeid. Man vil forbedre livsvilkårene til de man prøver å nå.

«Nei, vi må ikke slutte med misjon for å redde klimaet», skriver Selbekk. Men Kvamme sa aldri at vi må slutte med misjon. Etter å ha tillagt Kvamme et standpunkt han ikke har, anklager så Selbekk Vårt Lands medarbeider for å være «woke».

[ Kjell Kvamme: "Dårlig klima for misjon" ]

Men norsk misjon har alltid vært litt «woke». Hans Schreuder, den første utsendingen fra Det Norske Misjonsselskap, brukte mye tid og energi på å forhandle mellom zuluer og briter for å unngå stridigheter. Kan hende det var en av årsakene til at han fikk kritikk for sine få omvendelser. Schreuders fredsvirksomhet var godt misjonsarbeid i tråd med kristne grunnverdier. Det handlet om å trygge liv og slik ta vare på det Gud har skapt.

Biologiske realiteter

Vebjørn Selbekk skrev på lederplass i fjor følgende: «En mann kan kanskje føle seg som en kvinne. Han kan kanskje til og med ha endret juridisk kjønn. Men han er fortsatt en mann og ikke en kvinne. Vedkommendes subjektive oppfatning av sitt eget kjønn endrer ikke de vitenskapelige sannhetene.» Når det gjelder kjønn, er det altså naturvitenskapen som gjelder for Dagen-redaktøren. Når det gjelder CO₂, er det tydeligvis ikke like maktpåliggende å lytte til vitenskapelig konsensus: Store utslipp CO₂ påvirker atmosfæren og vil føre til potensielt svært farlige klimaendringer. Å gripe til besvergelser som «woke» forandrer ikke fysiske realiteter.

Selbekk anerkjenner samtidig at vi har et klimaproblem, og at flytrafikk har noe med det å gjøre. Med andre ord erkjenner han at det er galt å fly i for store mengder. Hvis han virkelig mener at en god kristelig livsførsel bare skal baseres på hvilken effekt valgene våre har, og ikke på hva som er rett, så representerer det et dramatisk skifte i kristen-etisk tenkning i den tradisjonen han står i. Bibelen lærer oss å være opptatt av hva som er Guds vilje for vårt liv, og gjøre det som er rett, også når det ser nytteløst ut.

Vårt Lands flyannonser

Selbekk peker helt korrekt på at Vårt Land slipper til annonser for flyreiser, og trykker papiraviser som sendes med fly. Han er ikke alene om å kritisere oss for dette, og det er en rimelig innvending. Men avisers forretningsidé er ytringsfrihet. Derfor slipper Vårt Land hele tiden til annonsører med budskap vi ikke nødvendigvis er enig i. Jeg skjønner kritikken godt, men klimaproblemet bør ikke løses med såkalt kansellering og de-plattforming, det vil si å prøve å undertrykke budskap man er uenig i.

Den fattige enken var ikke woke. Hennes to små mynter var ikke en meningsløs symbolhandling

—  

Å trykke og frakte papiraviser fører også til klimautslipp. Og her erstatter vi sakte, men sikkert «tradisjonell avis» med nettavis, men også det fører til utslipp. Verdens internettbruk er en stadig større kilde til klimautslipp på grunn av energiforbruket.

Allmenningens tragedie

Mat, aviser, klær, kulturutveksling, misjon, friluftsliv, det er mye som er positivt og helt nødvendig som likevel kan bidra til skadelige klimautslipp. Det er derfor vi skal huske på enkens lille skjerv. Vi må alle bidra der vi kan. Vi kan ikke gjøre som Selbekk, og si at dette må noen andre løse, for vårt bidrag er så lite.

Selbekk etterlyser internasjonalt samarbeid. Han har helt rett. Verden trenger en effektiv klimaavtale. Men den kommer neppe med det første. Mens vi venter på den må vi alle gi vårt bidrag. Når ingen viser måtehold faller fellesskapet sammen. Om en enkeltperson gir 100 kroner i måneden til en misjonsorganisasjon eller ikke, betyr egentlig heller ingenting. Man kan si at dette burde løses over statsbudsjettet, for det er der milliardene er. Men hvis alle tenkte slik ville misjonen få store problemer.

En kjerne i kristen etikk er at alle mennesker har lik verdi. Klimasaken handler om hvilke livsvilkår vi etterlater til ufødte generasjoner. Vårt ønske om effektivitet, livsrikdom og egen komfort kan ikke gå på bekostning av livsvilkårene vi etterlater til stemmeløse ufødte.

Historien om enkens skjerv lærer oss at de som gir av sin fattigdom gir mer enn de som gir av sin overflod. Derfor har vi alle en plikt til å se på hvordan vi kan kutte egne utslipp, selv om det er andre som slipper ut mer. Som kristne kan vi aldri skyve fra oss vårt personlige ansvar fordi vårt bidrag er så lite.

Den fattige enken var ikke woke. Hennes to små mynter var ikke en meningsløs symbolhandling. Det var hun som ga mest, fordi hun ga det hun kunne gi. Vi kan ikke slutte å spise eller kutte ut alle google-søk. Men de aller fleste av oss, også misjonærer, kan fly mindre enn vi gjør i dag.