Dårlig klima for misjon

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg blir urolig når min egen avis skriver at store misjonsorganisasjoner ikke har klimaplaner. Det etterlatte inntrykket er at de ikke tar inn over seg at verdens største trussel mot livet her på jorda er menneskeskapte klimaendringer.

Min erfaring er at misjonsivrige norske kristne er oppegående, tenkende mennesker med samfunnsengasjement og varme hjerter. Jeg blir imidlertid ikke overrasket når noen av disse mener at misjon er viktigere enn å kutte ned på forurensende flyreiser. Espen Ottosen i Norsk Luthersk Misjonssamband sier det rett ut: Ingenting er viktigere enn misjon.

Noen vil opplagt riste på hodet av at menneskers frelse er viktigere enn at levekår blir ødelagt – blant annet av utslipp fra lange og mange flyreiser verden rundt. Andre vil formulere kritikken enda hardere: Kristne er mer opptatt av å frelse mennesker fra helvete enn at hele verden går til helvete.

Angår alle misjonsivrige

Tidligere misjonær Espen Kolstad Heen stilte i Vårt Land spørsmålet «Evig liv i bytte mot helvete på jord?». Spørsmålet blir troverdig når det kommer fra en som har reist over mange landegrenser for å gjøre en tjeneste for Jesus.

Ikke bare misjonsorganisasjonene trenger å spørre seg om hva de gjør med et arbeid som forutsetter lange flyreiser. Spørsmålet angår også alle støttespillere og givere som hvert år donerer millioner av kroner til misjonsarbeid.

Står om misjonens troverdighet

Jeg har arbeidet i misjonsorganisasjon for lenge siden og støtter i dag flere misjonsprosjekter økonomisk. Jeg har stor tro på deres arbeid, men debatten om hva organisasjonene gjør med klimautfordringene er på overtid. Det Norske Misjonsselskap (NMS) er i gang: De vil redusere reisene så mye som mulig, ifølge generalsekretær Helge Gaard.

Misjonssambandet skal ta det opp i løpet av høsten. Flere bør få dette høyt på prioriteringene sine fortest mulig. Misjonsorganisasjoners troverdighet vil framover avhenge av om de har et bærekraftig arbeid.

Misjonsorganisasjoners troverdighet vil framover avhenge av om de har et bærekraftig arbeid

Tog-utsendte misjonærer

Jesus ga oppdraget i misjonsbefalingen: «Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler». Historien viser at misjon har endret seg. I dag er det flere afrikanske misjonærer i Europa enn det er europeiske misjonærer i Afrika. Klimatrusselen tilsier at det er slutt for tradisjonell misjon, der vestlige land sender sine folk sørover og østover. Ny endring tvinger seg fram:

Færre flyreiser: Flertallet av flyreiser i misjonsregi er det misjonslederne og misjonsturistene som står for, hevder sentrale folk i Kirkerådet i et innlegg i Vårt Land. Det er altså ikke nødvendigvis misjonærene selv som flyr mest. Er dette korrekt, må det være enkelt å redusere de unødvendige reisene.

Færre langreiser: En tradisjonell vestlig misjonsforståelse er at kristne reiser til land langt borte. Hva om vi sier at det er slutt på langreist misjon? Misjon fra Norge skal være kortreist. Kortreist betyr til steder som kan nås med tog. Det ligger en misjonsutfordring allerede i at europeiske land er blant de mest sekulariserte i verden.

Nærmisjon

Ny ansvarsfordeling: Unådde folkeslag har lenge vært prioriterte målgrupper for misjon. Vi må overlate til kristne som er nærmere å nå de unådde. I det ligger også at vi må gi slipp på troen på at Gud er avhengig av nordmenn for at hele verden skal få høre evangeliet. Vi må tro at kirkens herre har det øverste ansvaret for misjon også når levekårene på jorden tvinger oss til å fly mindre. Hvis ikke, risikerer vi å gjøre Gud liten.

Vi må gi slipp på troen på at Gud er avhengig av nordmenn for at hele verden skal få høre evangeliet

Nye roller: Norske kristne kan fremdeles spille en vesentlig rolle i misjon uten at vi reiser over hele verden. Vi har tid (til å be), vi har penger (til å gi) – til misjonærer i andre land. Troens Bevis er en av de norske organisasjonene som har lang erfaring med å finansiere lokale forkynnere og misjonærer.

Mer samarbeid: Misjonsalliansens landkontor i Liberia var de som først oppdaget mislighold og svindel hos partnere i Sierra Leone og Liberia. Erfaringene tilsier at det er nødvendig å ha representanter i regioner for å kontrollere pengebruken. Men kan organisasjoner samarbeide mer om regionalt oppsyn – med færre utsendte medarbeidere?

Hva ville Jesus gjort?

Hva ville Jesus gjort? Det vet jeg ikke, men vi kjenner ham som en som stilte seg på de sårbare og svakestes side. Vi vet også at det ofte er de fattigste som blir hardest rammet av klimakatastrofer: Det er de som flykter, de som sulter, de som mister jorda, de som mister liv og eiendom i branner. Disse tror jeg han hadde tenkt først og fremst på.

Ikke på en misjon som gjør de samme gruppene enda mer sårbare.