Det som holder meg våken om natta denne sommeren er varmen.
Det har vært tropenatt, historisk tidlig, og uansett hvor åpent vinduet har vært har det vært vanskelig å sove for en som meg, som er vokst opp nord for polarsirkelen.
Men det er ikke den fysiske varmen aleine som gjør at jeg vrir og vender meg. Det er hva den betyr. Hva den innebærer. Det er slik de katastrofale klimaforandringene manifesterer seg. Somrer som er kvelende varme og tørre, vintrer som er for våte og varme. Mer ekstremt vær: mer flom, mer tørke, kraftigere og villere orkaner.
Folk får livene sine dramatisk forstyrra, forverra eller forkorta på grunn av menneskeskapte klimaendringer. Alt fra det små og litt ubetydelige, som tropenetter der utvandra finnmarkinger koker vekk i lakenene – til hetebølger, som dreper titusenvis i Europa.
Den vanskelige oppgaven for Norge nå er å bli til et land som evner å bygge ny industri på skuldrene av den gamle
— Kirsti Bergstø
[ Aldri før har det vært varmere. Dette er den nye normalen, sier forsker ]
Det strammer seg til
Du merker det hver gang du åpner avisa. Allerede er klima- og naturkatastrofer en av hovedgrunnene til at folk må flykte. Og til at 130 millioner mennesker vil kastes ut i fattigdom de kommende ti årene, ifølge Verdensbanken. I fjor ble Pakistan ramma av en enorm flom og millioner ble fordrevet. I skrivende stund er det hetebølge i det sørlige USA trolig på grunn av klimaforandringer. Verdens meteorologiorganisasjon, WMO, har nettopp utgitt en rapport som viser at vi trolig kommer til å krysse 1,5 graders oppvarming for første gang de neste fem årene. Det er katastrofalt lave isnivåer i Antarktis og havene er varmere enn vanlig.
Rapport etter rapport, nyhetssak etter nyhetssak. Klimakrisa strammer seg til, over hele verden. Er det rart jeg ligger våken i varmen?
Tusen små valg
Nylig hørte jeg om en gammel mann som besvimte i varmen under en gudstjeneste. Han var dehydrert og måtte på sykehus for å restituere seg. Klimaendringenes ansikt er sultne barn i det østlige Afrika, det er flomofre i Pakistan, men det er også en eldre mann som besvimer i ei kirke i Oslo. En bonde i Innlandet som får dårligere avling i år og må vurdere om han kan drive gården et år til. Eierne av et hus nær ei elv som har en grunnmur som begynner å rase ut og mennesker som må tenke på om de kan bli boende i huset de har hatt hele livet. Eller en partileder som er sliten på morgenmøtet etter å ha sovet dårlig gjennom tropenatta.
Små ting, som blir verre og verre, så langsomt at vi knapt merker det. Små unødvendige drypp av lidelse og skade som akkumulerer til en flodbølge.
Det er også slik vi kjemper imot klimaendringene. Tusen små valg som må bygge seg opp.
En milliardær slipper ut en million ganger så mye som en person i de ni tiendedeler av menneskeheten som eier minst, og deres ressurser må bidra mye mer til løsningene enn dem med minst
— Kirsti Bergstø
[ Mener eksotiske turer ikke lenger kan være trekkplasteret ]
Omstilling er mulig
Å forandre samfunnet fra å styre mot klimakatastrofe til et samfunn som både blir bedre og gjør livet til folk bedre er mulig. Klimaomstilling er mulig. Men den må være rettferdig. Ansvaret for klimakrisa er veldig ujevnt fordelt. En milliardær slipper ut en million ganger så mye som en person i de ni tiendedeler av menneskeheten som eier minst (Oxfam), og deres ressurser må bidra mye mer til løsningene enn dem med minst.
Fossilindustrien har et stort ansvar for utslipp, og mange av løsningene ligger også hos dem. Konkraft, et samarbeid mellom oljeselskaper, industri og fagbevegelse, slapp nylig en rapport som viser at olje- og gassbransjen ikke når klimamålene. Dette er etter årevis med enorme skattegaver til oljenæringa og superprofitt. Når oljeselskapene somler med omstillinga, må det tas politiske grep. Sokkelen må elektrifiseres gjennom havvind. Når de mektigste selskapene i Norge ikke tar slike investeringsgrep sjøl, må de tåle krav om utbygging av havvind som kan erstatte gasskraftverkene på plattformene.
Men 95 % av utslippene fra norsk fossilindustri skjer når produktene som produseres forbrennes. Det er de virkelig store utslippene, og den vanskelige oppgaven for Norge nå er å bli til et land som evner å bygge ny industri på skuldrene av den gamle. Olja har tjent Norge godt økonomisk, nå må vi bruke den industrielle kompetansen til omstilling og investeringer for framtida.
Problemet er at regjeringa tar avgjørelser som forlenger oljealderen og forsinker fornybarsatsninga. Oljeskattepakka som ble vedtatt på Erna Solberg sin vakt holder Norge fast i fossilalderen. Nylig annonserte regjeringa at 19 nye olje- og gassprosjekter fikk grønt lys. Det betyr at kompetanse og kapital som kunne gått til omstilling til fornybar industri holdes fast i fossile investeringer.
Jeg trur løsninga på å sove roligere i årene som kommer er å ikke miste motet, ikke føle på meningsløshet og uro, men å engasjere seg
— Kirsti Bergstø
Bedre søvn framover
Det er lett å bli frustrert og føle seg maktesløs overfor en verden der problemene som må løses er været, økonomien og himmelen over oss alle. Men det hjelper på nattesøvnen å gjøre noe med det.
SV fikk nylig på plass store klimakutt etter forhandlinger med regjeringa. Vi kommer trolig til å få kutta opp mot fem prosent av Norges utslipp gjennom tiltak i revidert nasjonalbudsjett. Vi har fått regjeringa til å være med på et norsk svar på de store grønne omstillingspakkene til USA og EU. Det betyr mye for arbeidsplasser, industri og utslippskutt. Fossilt brensel til energiformål i industrien blir forbudt fra 2030, nye krav til biodrivstoff gir store utslippskutt og vi øker statens finansiering av store kollektivprosjekter som vil kutte millioner av bilreiser i årene som kommer. Sjøl om det ikke er nok er det viktige skritt i riktig retning.
Jeg trur løsninga på å sove roligere i årene som kommer er å ikke miste motet, ikke føle på meningsløshet og uro, men å engasjere seg. Vi som er på Stortinget for SV er i en posisjon der vi kan gjøre mye. Det er du også. I valget i høst, for eksempel, der alt fra klimakutt i kommunene, framtida for matjord og natur, nullutslippsferger eller solenergi til krav om utslippsfrie kommunale byggeplasser kommer til å stå på stemmeseddelen.
Klimakrisa er overalt, den gjennomsyrer all politikk og hele samfunnet. Det betyr også at det finnes utallige steder der man kan bidra. Litt etter litt. Små og store valg. Det er sånn vi løser klimakrisa. Ved å kutte utslipp, bygge industri for framtida og fordele mer rettferdig.
Kirsti Bergstø er leder i Sosialistisk venstreparti.