Kommentar

«Redningsaksjonen for Kjersti Stenseng kan svekke Ap»

At Helga Pedersen opplevde seg presset til å trekke sitt kandidatur som partisekretær i Ap kan bidra til avmakt i et parti som allerede sliter. Redningsaksjonen for den svekkede Kjersti Stenseng kan få alvorlige følger for partiet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I Aps etterkrigshistorie finnes det en rekke eksempler på bruk av rå politisk makt internt. I sentrum for dannelsen av Ap som maktparti sto Einar Gerhardsen. Han er på mange måter arkitekten bak den tradisjonen som skapte Aps kultur. Et av de meste kjente uttrykkene fra Gerhardsens storhetstid er «Noen av oss har snakket sammen.» Uttrykket skal angivelig være Gerhardsens eget. Det viste til at den mektige sirkelen rundt Gerhardsen hadde tatt en avgjørelse.

«Samlet innstilling»

Når dagens LO-leder gikk ut i forrige uke og presenterte valgkomiteens innstilling til ny partiledelse i Ap, var vi vitne til en bit samtidshistorie som står i en slik makt-tradisjon. For selv om store deler av partiet er kritisk til at partisekretær Kjersti Stenseng skal fortsette, tvang LO-leder Peggy Hessen Følsvik med flere på plass en «samlet innstilling» for Stenseng.

De fleste som har fulgt prosessen tett vet at dette særlig ble presset på plass av to makt-miljøer i Ap, i tillegg til LO. Ett av dem er miljøet som ofte blir omtalt som «den gamle Giske-fløyen». Et miljø som Giske har ledet, kjent for bruk av politisk makt. Denne fløyen er vant til å vinne kamper, som da Giske selv forlangte å bli finanspolitisk talsperson og presset ut Marianne Martinsen for få år siden. Som en sentral Ap-politiker sa på bakgrunn nylig, nekter dette miljøet seg ingenting i kamp om makt. I samarbeid med deler av Akershus-fraksjonen har de gjennom mange år operert slik og presset gjennom sitt syn i Ap både med og mot flertallets vilje. Denne gangen har de kjørt hardt mot ønsket i andre deler av organisasjonen om en åpen votering på Ap-landsmøtet. Det hadde de ikke gjort dersom de var sikre på at at Stengseng ville vinne mot Helga Pedersen. Det er med god grunn de tviler på nettopp det.

Den gamle Giskefløyen og Akershus

Dette miljøet har også folk i sentrale posisjoner rundt Jonas Gahr Støre, slik som statssekretær Astrid Scharning Huitfeldt og kommunikasjonssjef i partiet Halvard Ingebrigtsen. Begge fra Akershus, men Ingebrigtsen har bakgrunn fra Trøndelag. Fra disse miljøene er det blitt ringt aktivt rundt for å presse fylkesdelegasjonene på plass for å støtte Stenseng.

Det var trolig deres tvil som gjorde at Jonas Gahr Støre selv tok telefonen til Helga Pedersen som bidro til at hun trakk sitt kandidatur. Selv sier Støre at han ikke presset henne. Men når en statsminister og partileder ringer for å formidle full støtte til en annen kandidat, ble det åpenbart vanskelig for Pedersen å stå løpet ut. Hun forklarer det slik på Facebook: «Det er riktig at han ikke eksplisitt ba meg om å trekke meg, men signalet var veldig klart og jeg skjønner hvordan en slik samtale må tolkes».

Det er faktisk svært interessant hvor langt trønderfløyen, akershusfløyen og Jonas Gahr Støre i siste runde var villig til å gå for å underminere en demokratisk kampvotering på landsmøtet.

—  Berit Aalborg

En del av retorikken som Stensengs forkjempere har kjørt hardt på i mange sammenhenger er at dersom Pedersen vinner vil hun måtte ta over ledelsen av valgkampen bare fire måneder før valget. Det blir argumentert med at det er for kort tid. Men denne argumentasjonen henger dårlig sammen. På Aps neste landsmøte er det også bare fire måneder til neste valg, og det er et svært avgjørende stortingsvalg for Ap. Trolig vil det være langt mer krevende å gå på som fersk partisekretær om to år.

Tillitsmannen og maktbruk

Det er faktisk svært interessant hvor langt trønderfløyen, akershusfløyen og Jonas Gahr Støre i siste runde var villig til å gå for å underminere en demokratisk kampvotering på landsmøtet.

Mye kan sies om Einar Gerhardsen som rå maktpolitiker. Men på papiret manet han til at prosesser med motkandidater ikke skulle stoppes. Fra hans bok Tillitsmannen, fjerde utgave, side 32, kan vi lese: «Men enstemmighet i alle saker gir lett medlemmene inntrykk av at sakene i virkeligheten er avgjort på forhånd. Dersom det er delte meninger i et styre eller en valgkomité, kan det gjerne komme en delt innstilling. En trenger ikke tvile på medlemmenes evne til å velge det rette. Og det viktigste i denne sammenhengen er at medlemmene får en sterkere følelse av at det er de som avgjør saken.»

Helga Pedersen er overraskende frittalende

Mange vil mene at Helga Pedersen har vært overraskende frittalende etter at Støre åpen vedkjente at de hadde snakket sammen. Hun har motsagt Støre åpent ved å understreke at samtalen med ham fikk henne til å trekke seg. Hun har nektet å svare på om Støre er den riktige for å styre Ap og landet videre. Hun kunne ha valgt å si noe annet. Dessuten mener hun, i motsetning til Støre, at partiet er i krise. Det er sterk kost.

De som har fulgt politikken i mange år vet at å si imot en partileder, en statsminister i eget parti eller en annen mektig person, kan ødelegge videre mulighet i partiet. Det blir ofte regnet som illojalt og får ofte konsekvenser. Pedersen, som selv har vært både nestleder, minister og parlamentarisk leder, kjenner denne dynamikken i politikkens maktkorridorer. At Pedersen likevel velger å tale mot Støre tyder derfor på at hun faktisk sier det hun mener. Ingen tidligere topp-politikere spiller et spill med egen karriere som innsats i potten. Kanskje handler det om en demokratisk avmakt hos Pedersen, der hun erkjenner at et flertall i landsmøtesalen ikke er nok. Noen har «snakket sammen». Dersom mange nok, av Pedersens tilhengere, opplever en slik avmakt er det skadelig for er folkeparti. Det kan føre til at folk gir opp å kjempe for egne synspunkter og saker.

Uklokt av Støre

Støre erkjenner trolig at han trenger å holde seg inne med mektige miljøer som Trønderlag og Akershus. Enhver partileder tenker slik. Derfor er det forståelig at han valgte å støtte Stenseng som de holder sin hånd over, i alle fall i denne runden. Men Støre må ha forstått at Helga Pedersen ville trekke seg etter deres samtale.

Det er langt fra sikkert at det var et klokt valg av Støre å bidra til at demokratiet ikke fikk utspille seg på Aps landsmøte med en kampvotering. Kanskje han kunne vist fram at grasrotdemokrati er viktig for et folkeparti, og at det ikke alltid er slik at «makta rår».

Les mer om mer disse temaene:

Berit Aalborg

Berit Aalborg

Berit Aalborg er politisk redaktør i Vårt Land, og har vært i avisa siden 2013. Hun har ansvar for alt meningsstoffet i avisa: Ledere, kommentarer, analyser, kronikker og verdidebatt. Hun er utdannet idéhistoriker og har tidligere jobbet i Nationen, Aftenposten og NRK.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar