Ytre høyre vil forandre Israel

Etter å ha forsøkt i fem valg får omsider Benjamin Netanyahu dannet en flertallsregjering som kan redde ham fra den korrupsjonssaken som har hengt over ham i flere år. For å få det til har han gått i kompaniskap med krefter på ytre høyre fløy som hittil har vært holdt utenfor i israelsk politikk.

Reaksjonene er sterke på at Israel nå beveger seg mot å bli en autoritær nasjonalreligiøs stat.

—  Erling Rimehaug

I 1988 ble Meir Kahane utestengt fra den israelske nasjonalforsamlingen Knesset, med grunnlag i en lov fra 1985 som sa at de som oppfordret til rasisme eller fornektet Israels demokratiske karakter ikke kunne stille til valg. I 1994 ble hans parti Kach forbudt med henvisning til denne loven, etter at representanter for partiet ga sin støtte til Baruch Goldstein som sto bak en massakre av bedende palestinere i Hebron.

Den nye regjeringen lover å oppheve denne loven. Den tidligere ungdomslederen for Kach, Itamar Ben Gvir, blir nå sikkerhetsminister med ansvar for politiet. Det sier mye om hva som nå har skjedd i israelsk politikk.

[ Biskop advarer: Palestina tømmes for kristne ]

Arven fra Kahane

Ben Gvir har tatt ned bildet av Baruch Goldstein som han hadde hengende på kontoret sitt. Han har også sagt at han tok feil da han gikk inn for å utvise alle arabere fra Israel. Nå nøyer han seg med at det gjelder arabere som ikke er lojale mot Israel.

Meir Kahane var rabbiner i New York, der han i 1971 ble dømt for terrorisme som leder for den såkalte Jewish Defence League. Etter det emigrerte han til Israel og startet partiet Kach. Partiet gikk inn for å utvise alle arabere fra Israel, som han definerte som alt land vest for Jordan-elven. Kach ville landet skulle styres etter jødisk religiøs lov, og aksepterte ikke demokratiet.

Etter at Kach ble forbudt har denne ideologiske arven blitt ført videre av mange mindre partier som sjelden har nådd opp ved valg. Et av dem er Otzma Yehudita (Jødisk Makt), som ble dannet i 2012. I 2019 ble Ben Gvir leder for partiet, og det fikk seks representanter ved valget i november.

Religiøse sionister

Den nye regjeringen omfatter også en annen strømning fra ytre høyre, Det religiøse sionistpartiet, som har fått sju representanter i Knesset. Dette partiet ble dannet i 1998 i protest mot at Benjamin Netanyahu inngikk en avtale om at palestinerne skulle få gradvis mer kontroll over Vestbredden. Partiet har vært del av en rekke valgallianser på høyresiden, men har ikke tidligere fått stor oppslutning på egen hånd. Bezalel Smotrich har siden 2019 vært partiets leder. Han var tidligere kjent som aktivist mot homofiles rettigheter.

Partiet går inn for at Israel skal annektere Vestbredden, og for å utvide de israelske bosettingene der. Partiet vil styrke de ultraortodokses rettigheter blant annet ved unntak fra militærtjeneste og offentlig finansiering av religiøse skoler som ikke følger den statlige læreplanen.

[ Gler seg over Israels nye regjering ]

Kontroll over Vestbredden

De to partiene har fått atskillig gjennomslag i regjeringsplattformen. Det viktigste er kanskje at Smotrich ikke bare blir finansminister, men også får et overordnet ansvar for Vestbredden og bosettingene der. Det inkluderer blant annet at hæren og sivilstyret på Vestbredden blir underordnet ham. I tillegg får Ben Gvir kontrollen over grensepolitiet. Regjeringen vil utvide de israelske bosettingene og er i prinsippet for å annektere Vestbredden. Det er all grunn til å regne med at resultatet blir hardere konfrontasjoner med palestinerne.

Regjeringen har lovet at Israel ikke skal slutte seg til FN-konvensjonen mot vold mot kvinner. Regjeringsgrunnlaget sier også at private bedrifter skal kunne diskriminere på religiøst grunnlag, noe som kan ramme både homofile, kvinner og arabere. Til sjuende og sist vil det være Høyesterett som må avgjøre om slik diskriminering er grunnlovsstridig.

Endre rettsstaten

Og en av de viktigste endringene denne regjeringen vil gjennomføre gjelder nettopp Høyesteretts rolle. Israel har ingen grunnlov. Men 12 såkalte grunnleggende lover som er blitt vedtatt opp gjennom årene fungerer som en grunnlov. I 1995 ble det bestemt at Høyesterett har rett og plikt til å påse at andre lover ikke bryter med disse grunnleggende lovene.

Denne avgjørelsen har lenge vært en torn i øyet for de religiøse sionistene. De kaller 1995 for en juridisk revolusjon, og hevder at Israels jødiske karakter blir overkjørt. Den nye regjeringen har lovet å vedta en ny lov som gir nasjonalforsamlingen rett til å se bort fra Høyesteretts kjennelser. Dessuten vil de få økt politisk kontroll med utnevnelse av dommere og begrense riksadvokatens selvstendige rolle. Det er riksadvokaten som har tatt ut tiltale for korrupsjon mot Netanyahu.

Mot mørke tider

Reaksjonene er sterke på at Israel nå beveger seg mot å bli en autoritær nasjonalreligiøs stat. Jerusalem Post, som ideologisk står Netanyahus parti Likud nær, skriver på lederplass at om ikke Netanyahu setter ytre høyre mye kraftigere på plass, kan Israel være på vei mot mørke tider.

I Likud frykter mange at partiet tar skade av dette samarbeidet. Derfor kan det være at regjeringen ikke vil få noe langt liv. Men den kan uansett endre landet. «Netanyahu kommer til å oppdage at det ikke er noen vei tilbake. Det blir umulig å temme eller eliminere det kaoset han har skapt», skriver forfatteren David Grossmann i avisen Haaretz.

[ Atle Sommerfeldt: Norske jøder er ikke ansvarlig for staten Israels politikk ]