Kommentar

En tapende Putin er en farligere Putin

PUTINS TALE: Han er villig til å ødelegge mye før han gir seg. Ødelegger han også Russland?

De som måtte ha trodd at krigen i Ukraina snart er over og at Putin var i ferd med å miste makten, fikk seg en kalddusj da den russiske presidenten sterkt forsinket holdt sin varslede tale tidlig onsdag morgen.

300.000 vernepliktige soldater skal kastes inn i krigen mot Ukraina. Den russiske industrien skal skifte over til våpenproduksjon. Og mest bekymringsfullt av alt: Putin gjentok sin trussel om å bruke atomvåpen, og la til at det ikke er noen bløff.

Viser Russlands tap

Indirekte sier dette mye om hvor store tap krigen har påført Russland. Forsvarsministeren sa i dag at 5.937 russiske soldater er drept i krigen. Det reelle tallet er trolig langt høyere. Tapene av materiell er også store.

Faren for at krigen trappes opp til en storkrig har økt betraktelig med Putins tale

Men Russland kommer nå til å sette inn store ressurser for å slå den ukrainske offensiven tilbake. Det betyr ikke at Russland vinner krigen. Den russiske hæren blir ikke mer effektiv av å sette inn tusenvis av ny-utdannede rekrutter. Men de vil kunne påføre Ukraina store tap, både militært og sivilt, og krigen blir langvarig.

Angrep på selve Russland

Langt farligere er likevel at Putin varslet russisk annektering av de østlige provinsene i Ukraina. Dette er kamuflert som en folkeavstemming, som ble annonsert av lederne for de såkalte folkerepublikkene i går.

Dette innebærer at Russland vil kunne definere Ukrainas forsøk på å ta tilbake disse områdene som angrep på selve Russland. Putin snakket i sin tale om å forsvare «moderlandet og dets territorielle integritet». Dermed kan spesialoperasjonen omdefineres til en forsvarskrig for å slå tilbake angrep på Russland. Det gir Putin mye større fullmakter til å sette inn de ressurser han mener trengs.

Truer med atomvåpen

Det er dette som gjør Putins gjentatte trussel om atomvåpen så farlig. Russland kan i følge sin atomstrategi bruke atomvåpen som svar på motpartens bruk av atomvåpen eller i en situasjon der statens eksistens er truet. Dersom krigen i Ukraina er et angrep på Russland, kan det altså svares med atomvåpen. Putin hevdet også i sin tale at Russland er utsatt for utpressing med atomvåpen fra vestlige land. Også det kan begrunne bruk av atomvåpen.

Det Putin nå antyder, er bruk av det som kalles taktiske atomvåpen. Det vil si stridshoder eller granater med atomladning brukt på eller like ved selve slagmarken. Russerne kan altså tenkes å bruke slike våpen til å slå ut store ukrainske styrker på slagmarken. I verste fall kan de tenkes brukt mot ukrainske byer.

Dette vil selvsagt innebære enorme ødeleggelser av det landet han vil erobre, og potensielt også påføre Russland skader ved radioaktivt nedfall. Men Putin har jo vist at han ikke har skrupler med den slags.

Ikke en selvmorder

Det er ikke strategiske atomvåpen Putin nå truer med, altså et angrep på USA med langtrekkende raketter. Det vet han ville innebære total ødeleggelse også av Russland. Fortsatt vil jeg tro Zelensky har rett i at «Putin er en morder, men ikke en selvmorder».

Men spørsmålet er hvordan Nato skal reagere på bruk av taktiske atomvåpen i Ukraina. Nato har en såkalt fleksibel strategi. Det vil si at de holder åpen muligheten for å svare med atomvåpen, men kan også svare på andre måter.

Ukraina er fortsatt ikke Nato-medlem, og derfor er heller ikke bruk av atomvåpen et angrep på Nato. Men bruk av atomvåpen vil være en så alvorlig opptrapping at Nato vil måtte svare på en eller annen måte. Bruk av atomvåpen i Ukraina kan også potensielt skade Nato-medlemmer som Polen og Litauen.

Faren for storkrig

Atomvåpen fungerer best som trussel. Å bruke dem er langt mer problematisk. Det vet nok også Putin. Men han har nok også merket seg at trusselen har fungert. Nato har vært forsiktig med å gå for langt i å støtte Ukraina. For eksempel har man ikke gitt Ukraina våpen som kan ramme Russland. Hvor langt kan Nato gå i støtte til noe Putin vil definere som angrep på Russland? Faren for at krigen trappes opp til en storkrig har økt betraktelig med Putins tale.

Så kan vi selvsagt håpe at reaksjonen i Russland fører til at Putin svekkes og kanskje må gå av. Flere analytikere har påpekt at befolkningen er delt i tre: Noen er mot krigen. De vil kanskje bli flere. Noen synes Putin har vært altfor forsiktig med krigføringen. De er nå trolig fornøyd ned ham.

Er det noe denne talen viser, så er det at Putin ikke akter å framstå som en taper, og at han heller ikke har tenkt å gi seg

Putin har ikke tenkt å gi seg

Men det store flertallet prøver å la være å tenke på krigen, og prøver å høre minst mulig om den. Det vil bli vanskeligere når de vernepliktige nå blir mobilisert, og stadig flere familier blir berørt. Også økonomisk vil det merkes. Det kan skape misnøye.

Er det noe denne talen viser, så er det at Putin ikke akter å framstå som en taper, og at han heller ikke har tenkt å gi seg. Han rår over store maktmidler både økonomisk og militært – og mye står under hans direkte kommando. At han forleden tillot kritiske røster å komme til orde på fjernsyn, kan like gjerne være et tegn på at han føler han står sterkt nok til å tåle litt debatt – særlig når noe av kritikken gikk ut på at han ikke slo hardt nok mot Ukraina.

En hardere vinter

Dessverre innvarsler Putins tale at den kommende vinteren blir enda kaldere og hardere enn vi fryktet. Nå er det ikke bare dyr strøm og kalde hus Vesten må frykte. Verst er det for Ukraina som tydeligvis står overfor en taper som vil slå grusomt tilbake. I lengden blir likevel Russland den største taperen.

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar