«Hva, arresterer de vestlige journalister også?»

Denne ukens minst sjokkerende nyhet så langt er at to norske journalister er arrestert i Qatar. Jo, det er en trist nyhet, og jeg har all medfølelse med de to NRK-journalistene som ble holdt 32 i timer i arrest i Qatar. Men det er ingen grunn til å være overrasket, for det har skjedd så mange ganger før i Qatar. Tidligere i år ble bloggeren Malcolm Bidali holdt i arrest i en måned fordi han skrev om forholdene han og andre migrantarbeidere ble utsatt for i Qatar. I 2016 ble et team fra dansk rikskringkasting pågrepet og arrestert. Året før skjedde det samme med et team fra BBC, og en tysk journalist. «Dette er ikke Disneyland. Du kan ikke peke kamerat dit hvor du vil» skal en av avhørerne BBC-teamet møtte ha sagt.

[ Vårt Land: Sportsvasking skitner fotballen ]

Qatar vedtok i fjor å innføre en maksstraff på fem års fengsel for «falske nyheter». Avisen som meldte om lovendringen to dager før ble den ble offentlig ble tvunget til å slette artikkelen. Reportere uten grenser (RSF) har plassert landet på 128. plass i World Freedom Press Index. Det er forbudt å fornærme emiren, ærekrenke religion, eller å «hisse opp» regimemotstandere. Tidligere i år leide VM-komiteen i Qatar inn det norske advokatfirmaet Simonsen Vogt Viig for å saksøke det norske fotballmagasinet Josimar etter en kritisk reportasje.

Tvungen gynekologisk undersøkelse

Menneskerettighetsbruddene i landet er tallrike. Situasjonen er spesielt kritisk for migrantarbeidere, som utgjør hele 95 prosent av landets befolkning. Migrantarbeidere som utsettes for overgrep og misbruk har små muligheter til å få hjelp. Amnesty anklager landet for manglende etterforskning av flere tusen migrantarbeiderdødsfall. Det er formelt feil å kalle landet en slavestat, men når 19 av 20 innbyggere er gjestearbeidere med svakt rettslig vern er ikke ordet langt unna.

Det er på tide å sende et tydelig signal til et bølleregime som vil true seg til internasjonal PR

—  

Kvinner under 25 år kan ikke signere kontrakter eller forlate landet uten skriftlig tillatelse fra mannlig verge. Etter funn av en forlatt baby på flyplassen i hovedstaden i fjor ble en rekke kvinner hentet ut fra fly og utsatt for tvungen gynekologisk undersøkelse. Qatar er en autoritær bøllestat.

Glansbilder fra gravplass

NRK og TV 2 skal neste år sende fotball-VM fra Qatar. Skjermen vil bli fylt av glansbilder fra de gravplassene mange av landets nye idrettsanlegg i realiteten er. Økokrim-sjef Pål Lønseth sa i fjor til VG at Norge bør boikotte mesterskapet på grunn av korrupsjonen knyttet til tildelingen av mesterskapet. «Idretten må lære seg at korrupsjon må få en konsekvens» sa Lønseth. Men i idrettens land går tydeligvis allting an. Der kan man forsøke å kjøpe seg mesterskap, og deretter forfølge de som prøver å avsløre det, uten konsekvenser.

[ Dette vet vi om dødstallene fra VM-forberedelsene i Qatar ]

Kravet om boikott kommer ofte når idrettsstevner legges til land med med omfattende brudd på menneskerettigheter. Diskusjonen er ikke enkel. Grunnleggende sett er menneskelig kontakt og samarbeid et gode. Å avstå fra kulturell og økonomisk kontakt med kritikkverdige regimer kan godt ende opp med å være kontraproduktivt.

NRK og medier verden over har valgt å møte den svært kritiserte avgjørelsen om å legge fotball-VM til Qatar med kritisk journalistikk om landet, og om FIFAs avgjørelse. NRK står nå i et vanskelig dilemma. De skal sende festbildene, men når de prøver å vise den andre siden av medaljen blir medarbeiderne deres arrestert. NRK og TV 2 kan ikke dekke neste års VM på en balansert måte uten å sette egne medarbeidere i fare.

Hvis man hindres i å vise baksiden av medaljen, bør TV 2 og NRK spørre seg om det er riktig å vise framsiden. Det er på tide å sende et tydelig signal til et bølleregime som vil true seg til internasjonal PR. Dekningen av neste års VM bør skaleres ned i norske tv-kanaler.