Den kraftige motreaksjonen

Mange stiller seg spørsmålet om hvorfor vi har fått en så kraftig bevegelse i retning av mørkerød stemmegivning i forkant av høstens valg. Rødt ser ut til å gjøre det beste valget noensinne.

Kraftig motreaksjon

Historisk sett vet vi at både politikk og økonomi blir drevet fram av pendelvirkninger på det bestående. I historiefaget snakker man ofte om hva som «driver historien framover». En hendelse skaper reaksjoner og motreaksjoner.

Dersom vi analyserer dagens mørkerøde meningsmålinger i et slikt perspektiv er det ikke vanskelig å se hva den røde bølgen er en reaksjon på. Den er åpenbart en motreaksjon på at de siste åtte årene har vært preget av mer mørkeblå politikk enn noen gang i nyere norsk historie. Ikke bare har FrP sittet i regjering det meste av perioden. De har vært med å prege norsk politikk i de siste åtte årene.

Rent konkret har den sittende regjeringen gitt betydelige skattekutt til de aller rikeste samtidig som en rekke velferdsordninger har blitt kuttet til de som er svakest stilt. Wegard Harsvik som jobber i LO ga i vår ut boka «Arven etter Erna». Her gikk han gjennom Solberg-regjeringens lange kuttliste av velferdsgoder. Noen av kuttene han nevner er disse: Skattlegging av overgangsstønad for enslige forsørgere, innstramming av skatteregler for lange pendlerreiser, feriepenger på dagpenger er fjernet som fast ordning, innstramming i behovsprøvd barnetillegg for uføre, innføring av egenandel for fysioterapi for kronisk syke og kutt i tilskudd til barn med dårlig syn og skjeve tenner.

Det er åpenbart at den røde bølgen en motreaksjon på at de siste åtte årene har vært preget av mer mørkeblå politikk enn noen gang i nyere norsk historie

—  Berit Aalborg, politisk redaktør

[ Måling: Historisk sterk venstreside ]

Til høyre for norske velgere

Når du kombinerer kutt i sosiale ytelser med en milliardskattelettelser til de rikeste er dette klassisk mørkeblå politikk. En politikk som ligger et betydelig hakk til høyre for majoriteten av norske velgere.

Sannheten er at den store andelen av velgerne ligger i et slags utvidet sentrum. De vil hverken ha for mye stat eller for sterk markedsstyring. De vil heller ikke ha for store ulikheter. De norske velgerne ligger i et slags skjæringspunkt mellom Høyres og Aps økonomiske politikk. Hele den norske samfunnskontrakten er bygget på at de rikeste skal bidra mest og sikkerhetsnettet for dem som trenger det skal være godt. Barn som trenger briller skal få støtte og kronisk syke skal få bistand til å kunne få fysioterapi.

Når kuttene blir for store blir reaksjonene harde.

Dersom Rødt får lov å prege en rødgrønn regjerings politikk for mye etter valget vil vi se nøyaktig en slik reaksjon ved valget om fire eller åtter år, bare med motsatt fortegn. For ulike målinger av holdninger hos norske velgere hverken ønsker en altfor sterk statlig styring eller et samfunn der de rikeste sitter med for mye markedsmakt i både arbeidsliv og samfunnsliv. De norske velgerne ønsker en god blanding.

Når det blir for mye av det ene, kommer reaksjonene og pendelen svinger kraftig.

Retorikk

Men det er ikke bare i den økonomiske politikken FrP har preget Norge. Dagens Frp-leder Sylvi Listhaug er på mange måter en gavepakke til Rødt. Hennes retorikk gjør at mange blir sinte. Da treffer Rødt motsvar bedre enn den trauste talen til Jonas Gahr Støre. Både Bjørnar Moxnes og Mimir Kirstjánsson matcher Listhaug bedre. De svarer henne på hennes premisser.

Så blir det store spørsmålet om en rødgrønn regjering har tenkt å gi Rødt en slik makt videre, med alt det bringer med seg.

[ «Ingen av oss kan være bekjent av den historien som kommer til å bli fortalt» ]