Kommentar

Mykere toner fra Saudi-Arabia

For fire år siden nådde Saudi-Arabias diplomatiske stjerne et slags høydepunkt, da Donald Trump la sin første utenlandstur som president til landets hovedstad Riyadh. Nå er mye snudd på hodet.

[object Object]

Den amerikanske presidenten ble ønsket velkommen med eggende sverddans under sitt høyprofilerte besøk i Saudi-Arabia i mai 2017, dog neppe med de samme sverdene som var brukt til å halshugge noen av de rundt 2.500 menneskene som siden 1985 var henrettet etter islamsk sharialov i det ekstremt illiberale landet. Deretter kunne partene hylle hverandre i glansen av en gigantisk avtale om saudiarabisk kjøp av amerikanske våpen, verd nærmere 1.000 milliarder kroner.

Flere av Saudi-Arabias diplomatiske initiativ det siste halvåret er gledelige, i en region med desperat behov for konfliktdempende tiltak.

—  Geir Ove Fonn

Våren 2017 hadde saudierne fortsatt god tro på at de ville vinne krigen i Jemen, som allerede hadde pågått i to år. Med Trump i Det hvite hus var det dessuten bare et tidsspørsmål før USA ville skrote atomavtalen med Iran, Saudi-Arabias sjiamuslimske nemesis i kampen om regional dominans, og en sentral støttespiller for Houthi-opprørerne i Jemen. Samtidig var makthaverne i det saudiske kongedømmet påtenkt en viktig rolle i Trumps diplomati for å slipe ned den arabiske brodden mot Israel, som i årevis har vært næret av konflikten med palestinerne.

Likvideringen av Khashoggi

Skru tiden fire år fram, og mye er snudd på hodet. Ikke minst fikk saudiernes omdømme en kraftig knekk da de i skjul drepte den regimekritiske journalisten Jamal Khashoggi inne i det saudiske konsulatet i Istanbul i oktober 2018. Det var en ekstremt kynisk og brutal likvidasjon, som ifølge en nylig frigitt CIA-rapport var godkjent av Saudi-Arabias mektige kronprins Mohammed bin Salman (MBS). Omdømmet er ikke blitt bedre av den vedvarende krigføringen som har gjort Jemen til et humanitært katastrofeområde.

På slutten av Trumps periode økte følelsen i Riyadh av at USAs sikkerhetsgaranti i regionen ikke var like sterk som før, den gang USA var helt avhengig av deres oljeleveranser. Det viste seg ikke minst da USA nektet å gripe inn militært mot Iran, etter Teherans påståtte medvirkning i de ødeleggende drone- og rakettangrepene mot to saudiske oljeanlegg 14. september 2019. Og med demokraten Joe Biden i Det hvite hus er beskjeden enda tydeligere: USA vil ytterligere trappe ned sitt engasjement i Midtøsten, med mindre militært nærvær, tilbaketrekning fra Afghanistan, og med et klart krav fra Biden om at Saudi-Arabia må få slutt på den meningsløse krigen i Jemen.

Biden stanset våpensalg

Etter at Biden raskt stanset den militære støtte til den saudiske krigføringen i Jemen, inklusive salg av amerikanske våpen og militært utstyr til bruk i krigen, annonserte Saudi-Arabia i mars at de ville legge fram en plan for en FN-overvåket våpenhvile med Houthiene. Tidligere denne måneden ble det så kjent at representanter for myndighetene i Iran og Saudi-Arabia har har hatt hemmelige møter i den irakiske hovedstaden Bagdad i forrige måned, «for å diskutere tosidige og regionale spørsmål».

Det er en oppsiktsvekkende og positiv utvikling fra bare fire år siden. Den gang avviste kronprins MBS blankt at det var mulig å ha dialog «med et regime basert på ekstremistisk ideologi», mens han nå beskriver den tidligere erkefienden Iran som et naboland de ønsker «gode og spesielle» relasjoner til, ja endog at landet må bli «framgangsrikt og velstående».

Uvenner inn i varmen

Den saudiarabiske sjarmoffensiven begrenser seg ikke til Iran. På nyåret ble den saudiske ambassaden i Doha gjenåpnet, slik at Qatar etter mer enn tre års blokade igjen er tatt inn i den arabiske, regionale varmen. Det diplomatiske bruddet med Qatar har vedvart siden 2017, da Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Bahrain og Egypt kuttet alle forbindelser med sjeikdømmet, som følge av Dohas angivelige støtte til islamistiske grupper, og nære forhold til Iran.

Saudi-Arabia har også stanset sin mangeårige finansiering av opprørere mot Assad-regimet i Syria, og denne måneden har kronprins MBS vært vertskap for så vel emiren av Qatar som Tyrkias utenriksminister Mevlüt Çavuşoğlu. Tyrkias forhold til Saudi-Arabia har vært mildt sagt betent siden drapet på den saudiske journalisten Khashoggi på tyrkisk jord høsten 2018, men nå er det politisk og økonomisk forsoning, og til og med snakk om salg av tyrkiske væpnede droner til saudierne.

Humanitært diplomati

Et anstrengt forhold til en annen muslimsk stormakt, Pakistan, har også myknet opp. Da kronprins MBS tidligere denne måneden var vertskap for politiske samtaler med Pakistans statsminister Imran Khan, kunne han samtidig lokke med saudiarabisk støtte til 118 humanitære prosjekter i Pakistan. Saudierne er ofte rause med bistand og humanitær innsats i andre fattige land, og lovet sist uke en milliard dollar i investeringer og myke lån for å hjelpe afrikanske land gjennom koronakrisen, via sitt enorme utviklingsfond.

Kronprins Mohammed bin Salman har siden han ble forsvarsminister i 2015 vært den reelle makthaveren i Saudi-Arabia. Gjennom sin Visjon 2030 for å transformere landets totalt oljeavhengige økonomi, samt åpningen for at kongedømmets kvinner kunne få ta sertifikatet og kjøre bil, fikk han ry på seg som en lovende reformator.

Kong Salmans favorittsønn er imidlertid også mannen som gikk til krig mot Jemen og beordret Jamal Khashoggi drept, og det er for tidlig å avgjøre hvor dypt den nye sjarmoffensiven stikker. Likevel er flere av Saudi-Arabias diplomatiske initiativ det siste halvåret gledelige, i en region med desperat behov for konfliktdempende tiltak.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar