Kommentar

Overtok hun en cowboy-bank?

MILLIONBOT: Kjerstin Braathen har vært DNBs toppsjef i halvannet år, og kan nå føye en høyst tvilsom rekord til sin imponerende CV: Å få norgeshistoriens største bank-bot fra Finanstilsynet for unnlatelsessynder i kampen mot hvitvasking.

Et tilsyn har det ikke med å slenge rundt seg med kraftige karakteristikker og adjektiver egnet for å skape sterke følelser. Ei heller Finanstilsynet. Likevel er tilsynets rapport når DNB denne uken ble forelagt en bot på 400 millioner kroner, oppsiktsvekkende krass.

Bankens arbeid mot hvitvasking og terrorfinansiering oppsummeres slik: «Store mangler i overordnet styring og kontroll», «vesentlige mangler» i bankens etterlevelse, «svært mangelfull risikoklassifisering» av store kunder med en problematisk adferd, «betydelige mangler i etterlevelsen av hvitvaskingsloven». Konklusjonen fra Finanstilsynet er at de har funnet «alvorlige svakheter i bankens anti-hvitvaskingsarbeid over mange år». Dette svir for en bank som hevder at samfunnsansvar, bærekraft og tillit er de bærende verdiene de styrer etter.

Island igjen

Det er ikke avdekket at DNB har bidratt til korrupsjon eller hvitvasking, men banken har unnlatt å gjøre det som skal til for å avdekke slike forhold. Ikke bare i det som kalles Samherji-saken som sprakk etter en lekkasje i 2019. Et islandsk fiskerikonsern skal ha sluset 670 millioner kroner via sine DNB-kontoer via skatteparadis, penger som trolig har vært bestikkelser til namibiske myndigheter. Ingen bjeller ringte i DNB.

Finanstilsynet har bedt storbanken om å skjerpe sine rutiner lenge. Hvitvaskingstilsyn i 2016, 2018 og 2020 har avdekket mange av de samme svakhetene. Tilsynet mener til og med DNB har gitt dem uriktige opplysninger, og stiller spørsmål ved ledelsen vilje til å ta grep. Dette er så lite tillitvekkende for en bank som det kan få blitt. Når styreleder Olaug Svarva skriver i årsrapporten for 2020 at «Tillit er viktigere enn noen gang», har hun helt rett, men det låter dessverre hult. Styrelederen forsikrer om at hvitvasking og rutiner har vært på agendaen i hvert styremøte. Hvis det stemmer, må Svarva stille spørsmål ved sin egen evne til å få gjennomslag som styreleder.

Nytt omdømmeras i vente?

DNB har hatt omdømmefall tidligere, blant annet i 2015 da Panama Papers-lekkasjene plasserte dem inn i «verstinggjengen» av internasjonale banker, sammen med Nordea, SEB og en rekke andre nordiske banker med skandinavisk opphav og verdisett. Siden den gangen har bankens omdømme steget. Spørsmålet er om de har fortjent den fornyede tilliten. Også Samherji-granskingen kom etter lekkasjer, denne gangen via Wikileaks. Det blir garantert ikke den siste lekkasjen fra internasjonale finansmiljøer.

Det ville øke DNBs troverdighet dersom de selv fortalte om feilene de gjør og har gjort, ikke ventet på at lekkasjer eller gravejournalistikk avslører dem.

—  Veslemøy Østrem, nyhetsredaktør

Hele 2,1 millioner nordmenn har DNB som sin privatbank. Det er ikke disse DNB-kundene som er gransket, men det ikke helt ubetydelige antallet internasjonale bedriftskunder som bruker DNB både for å få lån, sørge for transaksjoner og få råd om pengeplassering. DNB har ikke blitt en storbank ved å passe på mine og dine penger og å gi oss lån når vi skal ha hus og bil. 233.000 bedriftskunder, særlig innen shipping, olje og gass, fiskeri og havbruk, serves av DNB-kontorer over hele verden. Finanstilsynet slår fast at DNB har en høy risiko for å bli brukt i forbindelse med hvitvasking, og retter skarp (og dyr) kritikk til bankens ledelse og styre.

DNB har tre uker på seg til å klage på boten, men har allerede tatt høyde for tapet i sitt årsbudsjett for 2021. Boten tilsvarer bare 0,7 prosent av DNBs omsetning, så den gjør mer vondt for omdømmet enn for aksjonærutbetalingene.

Ny toppsjef må svare

Kjerstin Braathen ble toppsjef i DNB i september 2019, og må svare for rekordboten. Hun kan ikke skylde på sin forgjenger Rune Bjerke i denne saken, for hun har sittet i konsernledelsen i en årrekke. Hun har heller ikke forsøkt på noen form for ansvarsfraskrivelse.

Spørsmålet er om DNB driver finansiell cowboy-virksomhet, litt uten selv å være klar over det? Eller er de klar over det, men forsøker å gjemme seg bak mantraet om at «alle andre» er enda verre? Det har de for så vidt også rett i. Det finnes knapt en internasjonal storbank som ikke det siste tiåret har vært involvert i en hvitvaskings-, korrupsjons- eller terrorfinansieringsskandale. Bare i vårt naboland Sverige, fikk SEB og Swedbank bøter i milliardstørrelse etter hvitvaskingsrefs, mens Danske Bank fortsatt forsøker å komme seg til hektene etter at det ble avdekket hvitvasking i milliardklassen via Estland.

Med andre ord: Internasjonal finans har et cowboy-preg. Fordi korrupsjon, kriminalitet og skatteunndragelser finnes, og bankene har vært og er en brikke når penger skal flyttes fra det svarte og grå markedet, inn i det hvite og aksepterte. Bankene må bare ikke være naive og heller ikke forsøke å dekke til det ansvaret de har i dette grovmaskede nettverket av transaksjoner, kontoer, hemmelighold og skjulte identiteter.

Ikke imponert

DNB varslet i fjor inn 1230 saker til Økokrim etter å ha avdekket mistenkelige transaksjoner. Finanstilsynet er ikke imponert over viljen til å varsle, noe banken er lovpålagt å gjøre.

Kjerstin Braathen og Olaug Svarva gjør klokt i å vedta boten uten å mukke. Det er mulig de har en ryddejobb å gjøre etter flere tiår med bajas-kultur. De bør også inn på teppet til næringsdepartementet, den største eieren av banken. En delvis statseid bank må forvente å leve opp til svært høye etiske standarder.

De gjør dessuten klokt i å holde offentligheten orientert, også når de finner svakheter i sitt eget konsern framover. Her har hverken Svarva eller Braathen til nå tatt noen fremtredende, synlig rolle. Jeg forventer at de trer frem i offentligheten fremover, gitt de sentrale maktposisjonene de har.

Det er smartere enn å vente på neste lekkasje. Det ville øke DNBs troverdighet dersom de selv fortalte om feilene de gjør og har gjort, ikke ventet på at lekkasjer eller gravejournalistikk avslører dem.


Les mer om mer disse temaene:

Veslemøy Østrem

Veslemøy Østrem

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar