Kommentar

Utydelig for velgerne

Velgerne sliter med å skille Venstre fra andre partier. Partiet blir ofte oppfattet som «Høyre light».

ILLUSTRASJON:

Når Venstre denne helgen er samlet til sitt digitale landsmøte, er det mye som står på spill. Et lite parti sliter ofte med å få oppmerksomhet. Denne helgen blir det derfor utrolig viktig for dem å presentere sin politikk i forkant av høstens valg.

Venstre er det stortingspartiet som over tid har slitt med lavest lojalitet. På flere måter har lojaliteten vært dramatisk lav. En stor andel av dem som stemte på Venstre i stortingsvalget for fire år siden, har forsvunnet i alle retninger. Noen har gått til Høyre, andre til MDG, Ap eller SV. Også Sp og Rødt tar sin andel av gamle Venstre-velgere. Venstre sitter igjen med altfor få.

Langt under sperregrensen

I NRKs omfattende stormåling som ble publisert torsdag kveld, fikk Venstre lave 2,9 prosent. Det som er spesielt med denne målingen, er at hele 11.413 personer har svart. Det er over ti ganger så mange som blir spurt i vanlige meningsmålinger. Det betyr at feilmarginene er betydelig mindre enn ellers. Venstre havner på samme nivå som de månedlige gjennomsnittene av alle de store meningsmålingene det siste året: Mellom 2,5 og 3,5 prosent. Dersom Venstre ikke klarer å øke oppslutningen før valget i høst, vil de falle under sperregrensen og få én eller to representanter på Stortinget. Denne gangen vil det bli mer krevende å få «låne-velgere» fra Høyre, siden det nå er to små regjeringspartier som står i fare for å falle under sperregrensen.

For mange er det dessuten blitt vanskeligere å skille Venstres politikk fra Høyres.

—  Berit Aalborg, politisk redaktør

Utydelig profil

Omfattende målinger gjort i forbindelse med stortingsvalg, viser hvilket «eierskap» de ulike partiene har til de store politiske saksområder som helse, utdanning, klima, skole og distriktspolitikk. Eierskap betyr hvordan velgerne – uavhengig av hva de stemmer – mener de ulike partiene har markert seg godt på. Venstre hadde et dramatisk fall fra 2013 til 2017 på flere politikk-felt. Mest dramatisk var fallet i Venstres eierskap til klimasaken, skolepolitikk og innvandringsspørsmål. Men de falt også noe på et felt som distriktspolitikk.

Dersom du i tillegg spør venner og bekjente hvilke saker de forbinder med ulike partier, er det få som har sterke meninger om hva som kjennetegner Venstre. Den seneste tiden har en del koblet Venstre til «rusreform», men ofte strever folk med å huske hvilke saker som er Venstres flaggsaker.

«Høyre light»

For mange er det dessuten blitt vanskeligere å skille Venstres politikk fra Høyres. Begge er liberale og borgerlige partier, som er opptatt av saker som en moderat skattepolitikk, privatisering og liberalisering av regler i arbeidslivet. Tidligere var klimapolitikken et felt som skilte de to partiene. Men etter at Høyre de senere årene har vedtatt en mer offensiv klimapolitikk, er de to blitt likere. Riktignok er det fortsatt markante forskjeller i asyl- og flyktningpolitikk, men dette er et politikkområde Venstre har mindre eierskap til. Heller ikke her oppleves de som like markante som før.

Venstre var tidligere regnet som et av partiene med distriktsprofil, men her har partiet også markert seg betydelig mindre, skal vi tro norske velgere. De senere årene har Venstre dessuten mistet mange velgere i Distrikts-Norge. Venstre er i stor grad blitt et urbant parti.

Venstres brutte Frp-løfte

En viktig beslutning Venstre tok etter forrige valg, var å gå i regjering med Frp. For en del av Venstres velgere kom dette som et sjokk. Tidligere Venstre-leder Trine Skei Grande sa flere ganger gjennom valgkampen at det var uaktuelt å regjere med Frp. En måned før valget sa hun blant annet: «hvis det blir borgerlig flertall, så har vi to regjeringsalternativer. Det er dagens regjering og en blågrønn regjering bestående av Høyre, KrF og Venstre». Særlig i det mer sosial-liberale Distrikts-Norge var det flere som kjente seg sviktet da Venstre likevel gikk inn i regjeringen på nyåret 2018.

Våren 2017 viste det store Medborgerpanelet, en omfattende undersøkelse utført av Universitetet i Bergen og Rokkan-senteret, at 85 prosent av Venstre-velgere mislikte Frp, mens bare ti prosent likte Frp. Til sammenligning sa 57 prosent av dem av de likte Ap eller Høyre. Antipatien mot Frp blant Venstres velgere kan dermed også være en forklaring på at Venstre strever med oppslutningen. Dette er en effekt vi også ser for KrF. Selv om Frp har gått ut av regjeringen, blir samarbeidet med Frp hengende ved dem i velgernes bevissthet. Særlig fordi begge partiene før valget lovet at de ikke ville sitte i regjering med Siv Jensen og Frp.

Ingen Melby-effekt

Det har overrasket mange at det ikke kom en tydelig opptur da Guri Melby overtok som leder. Melby er en godt likt og jovial politiker. Men kanskje har hun sittet for kort til å gjenreise partiet. Dessuten overtok hun både et partiprogram og en profil som allerede var staket ut. Dermed er det ikke så lett å se særlig endring i Venstre.

UTEBLITT: Mange forventet en Melby-effekt da hun overtok som leder i Venstre. Den har latt vente på seg.

Skoleutspill om obligatoriske fag som historie og religion har heller ikke styrket Melby denne våren. Tvert imot kan det ha svekket Venstre som skoleparti for langt tid framover, selv om Melby la seg flat og sa at utspillet hadde kommet uheldig ut.

Når alt kommer til alt er det underlig at Venstre ikke har maktet å reise seg de senere årene. Flere steder i Europa har liberale partier gjort det betydelig mye bedre enn i Norge. Mange velgere burde naturlig høre hjemme i et slikt parti. Dette potensialet har ikke Venstre maktet å gjøre seg nytten av.

Det er fortsatt nesten fem måneder til valget. Derfor skal man ikke avskrive at Venstre greier å karre seg over sperregrensen. Men det fordrer at Venstre skiller seg mer ut enn de gjør i dag. Det er lettere sagt enn gjort.











Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar