Kommentar

Salget av fotballens sjel

Hvem skulle trodd at vi ville heie på UEFA-pampene i kampen om fotballens sjel? Det er tilfellet i storklubbenes «Super League»-planer.

Det ikke mye igjen av sjelen uansett, vil mange mene. Men helt borte er den ikke. Selv får jeg gåsehud når jeg hører «You’ll Never Walk Alone» sunget av 53.000 vanlige mennesker i allsang på Liverpools hjemmebane Anfield Road. Eller når 100.000 katalanere reiser seg mot sentralmakten i Madrid når Barcelona spiller på Nou Camp. Eller når den gule horden på Aspmyra i Bodø gjør en hel landsdel stolt ved å banke alle klubber fra sør.

Det pågår nå en intens dragkamp om hvem som skal ruge på gullegget i europeisk fotball: Mesterligaen. Et dusin av de største klubbene ønsker å løsrive seg fra den pyramiden de allerede er på toppen av og etablere sin egen «Superliga» – hvor de seks «største engelske klubbene», samt de tre store i Spania og Italia skal delta, uten krav til forhåndskvalifisering. Dette for å kunne sope til seg enda mer penger.

Hvorfor nå?

Det er ikke tilfeldig at dette utspillet kom søndag kveld. Her er de tre viktigste grunnene:

1. Mandag denne uka skulle Den europeiske fotballunionen (Uefa) presentert sin nye organisering av mesterligaen. De måtte nå i stedet svare på storklubbenes utspill.

2. De største klubbene har over lang tid pådratt seg altfor store utgifter gjennom å bruke fantasibeløp på spillerkjøp og lønninger. Barcelona skylder eksempelvis over 10 milliarder kroner og er desperate etter å øke inntektene.

3. Pandemien har rasert billettinntektene. Storklubbene vet at publikum vil rase og pipe mot deres forhatte forslag. Derfor benytter de anledningen til å lansere nyheten mens tribunene er folketomme.

Våpenrasling

Det er ikke noe nytt at de største klubbene truer og presser Uefa for å få en større bit av den økonomiske kaka – samt garantier for å være med i mesterligaen hvert år. Søndagens utspill om en superliga må nok derfor først og fremst betraktes som et forhandlingsutspill for å få mer gjennomslag når Uefa skal presentere sine endringer i den allerede eksisterende mesterligaen.

Uefa har svart med trusler om poengtrekk for lagene og utestengelse av spillerne fra landslag. Også dette må ses på som våpen de håper de slipper å bruke.

Det blir som om Espen Askeladd blir redigert ut av eventyrene, eller at David fjernes fra Bibelen slik at Goliat bare sloss mot Goliat.

—  Lars Gilberg

De mindre klubbene har over lang tid opplevd at nåløyet inn i det gjeveste selskapet er blitt trangere. Hvis det blir alvor av en superliga der deltakerne skal ha faste plasser – hvilket vil si at ingen kan ryke ut – så blir fotballen fort kjedelig. Det blir som om Espen Askeladd blir redigert ut av eventyrene, eller at David fjernes fra Bibelen slik at Goliat bare sloss mot Goliat.

Ikke bare vil det folkelige engasjementet i fotballen bli skadelidende eller dø. Fotballproduktet som sådan vil også bli dyrere. Det opplyses at den amerikanske banken JP Morgan skal finansiere den nye ligaen med 37 milliarder kroner. Men banken har garantert tenkt å tjene penger på dette. Dermed vil regningen for den nye festen igjen bli veltet over på brukerne, det vil si oss som betaler en stadig høyre pris for tv-rettighetene.

Utskjelte ledere

Det hører også med i bildet at nesten halvparten av de gjeldstyngede klubbene som prøver å presse gjennom en superliga samtidig jakter på underskriften til en 20-åring fra Jæren. Dette selv om prislappen garantert vil bli over en milliard, noe som betyr at et tresifret millionbeløp antakelig havner i agentens lommer.

Dette viser at fotballen for lengst er gått av hengslene, også under Uefas paraply. Likevel må vi nå sette vår lit til disse utskjelte idrettslederne å få stoppet en utvikling som går fra vondt til verre. Responsen til president Macron i Paris og statsminister Johnson i London kan også tyde på at politikere vil prøve å gripe inn og vinke med offside-flagget for å stoppe utbryterne.

Å kjempe mot kapitalismen når den vil ødelegge kulturen slik vi kjenner den, kan se ut som en politisk vinnersak. I det minste om vi glemmer at dagens fotballkultur for lengst har solgt sjelen sin til kapitalen. Noe neste års VM i Qatar også er en påminnelse om.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar