Reddet av pandemien?

Israels fjerde valg på to år handler kun om statsminister Netanyahu. Alle andre spørsmål er underordnet. Forholdet til palestinerne, den økonomiske situasjonen, konflikten mellom sekulære og religiøse - alt dette er satt på vent. Det dreier seg bare om for eller mot «Bibi».

[ «Bibi» splitter Israel ]

Netanyahus mål er å samle en koalisjon på minst 61 representanter i nasjonalforsamlingen Knesset. Det håper han skal gjøre det mulig for ham å slippe unna en korrupsjonssak som er reist mot ham.

Vaksinekjøp for å vinne valget

Første trinn i Netanyahus plan for å oppnå dette, var å sørge for å få vaksinert israelerne mot koronaviruset før valget. Han betalte derfor tredobbelt pris for å få kjøpt seg foran i køen hos vaksineprodusenten Pfizer. Pfizer fikk også utlevert israelernes helsedata og garanti mot erstatningskrav hvis noe gikk feil med vaksinen.

[ Israelsk vaksinesuksess ]

Dermed kan isralerne gå til valg i et samfunn som er i ferd med å åpne etter pandemien. Det har gitt ønsket effekt: Mens Netanyahus parti Likud sto svakt i januar, ligger de nå an til en viss framgang. Da var han dessuten truet av et opprør fra høyre.

Partifellen Gideon Saar brøt tidligere i år ut av Likud og dannet partiet Nytt Håp. Håpet var å få kastet Netanyahu fra makten ved å samle misnøyde Likud-tilhengere. Sammen med Naftali Bennet, en tidligere utbryter fra Likud som leder partiet som nå kalles Yamina, ville de danne et alternativ til høyre-alternativ uten Netanyahu.

Vaksinen har gitt ønsket effekt: Mens Netanyahus parti Likud sto svakt i januar, ligger de nå an til en framgang, og valgseier er innen rekkevidde.

—  Erling Rimehaug

Men opprøret fra høyre lyktes ikke, trolig mye takket være den vellykkede vaksinen. Saar og Bennet får i følge meningsmålingene til sammen mindre enn 20 representanter, og blir klart mindre enn Likud. Og de religiøse høyrepartiene har holdt fast ved Netanyahu. Nå regner alle med at Bennet heller vil satse på å bli med i Netanyahus regjering.

Støtte fra arabiske islamister

Men det er ikke nok til å få de magiske 61 stemmene. Netanyahu satte derfor tidlig i valgkampen inn støtet mot de israelske araberne. Ved tidligere valg har han skremt sine velgere med dem og antydet at de er en fare for staten. Nå driver han ivrig valgkamp i arabiske byer, der valgplakatene annonserer ham som «Abu Yair» (den tradisjonelle arabiske måten å omtale en mann som har en sønn). Han lover blant annet å være mye tøffere mot kriminaliteten i arabiske byer - og ba nettopp i en valgtale politiet om å skyte kriminelle.

[ Angrer på utfall mot arabere ]

Sionisten Netanyahu har til og med oppnådd å bli forespeilt støtte fra det islamistiske partiet United Arab List. Lederen Mansour Abbas har brutt med de øvrige arabiske partiene som han mener ikke har oppnådd noe med å støtte venstresiden i israelsk politikk. Selv om partiet har en islamistisk ideologi, er det et moderat parti som er mest opptatt av å bedre kårene for arabiske borgere av Israel.

Og støtte fra rasistiske jøder

Men Netanyahu har også sikret seg støtte fra helt motsatt hold, nemlig fra anti-arabiske jøder. Partiet Otzma Yehudit, som er tilhengere av den avdøde rabbi og politiker Meir Kahane, har vært holdt utenfor av de andre partiene på grunn av sine rasistiske synspunkter mot arabere. Den amerikanske jødiske organisasjonen AIPAC har betegnet partiet som «rasistisk og avskyelig». Men nå har Netanyahu fått det sionistiske partiet Nasjonal Enhet til å slå seg sammen med Otzma Yehudit. Sammen vil de kunne bryte sperregrensen på 3,25 prosent og dermed gi Netanyahu de fire stemmene han trenger for å få flertall.

Opposisjonen mot Netanyahu er splittet i mange partier, som politisk står langt fra hverandre. Arbeiderpartiet, som i mange år dominerte Israel, kan få problemer med å greie sperregrensen. Det samme gjelder venstrepartiet Meretz.

Valgvinner ble utmanøvrert

Vinneren av forrige valg, den tidligere forsvarssjefen Benny Gantz, er totalt utmanøvrert av Netanyahu, og kan også falle under sperregrensen. Etter avtalen han inngikk med Netanyahu etter forrige valg skulle Gantz overtatt som statsminister senere i år. Men ringreven Netanyahu manøvrerte fram et nytt valg, og dermed er avtalen død og denne utfordreren ute av bildet.

[ Store demonstrasjoner mot Netanyahu ]

De som dermed kommer til å være lederne for opposisjonen er Yair Lapid fra det sekulære partiet Yesh Atid og Avigdor Lieberman fra høyrepartiet Yisrael Beitenu - sammen med Likud-utbryteren Gideon Saar. I tillegg kommer det som er igjen av den arabiske felleslisten etter at islamistene brøt ut. Opposisjonen forenes kun av motstanden mot Netanyahu, og det er vanskelig å se hva slags alternativ de kan stable på beina.

Håper å få immunitet mot straff

Hvis Netanyahu vinner fram, kommer han til å legge fram en lov som gir statsministeren immunitet mot straffeforfølgelse. Dessuten kommer han trolig til å prøve å sparke riksadvokaten som reiste korrupsjonssaken og sørge for å få innsatt en riksadvokat som trekker saken.

[ Korrupssjonssak mot Netanyahu i gang ]

Dan Meridor, tidligere visestatsminister for Netanyahu og gammelt medlem av Likud, sier til Foreign Policy at Netanyahu har forandret partiet helt fra å være et lov og orden-parti. «Angrepet på systemet, på politiet, på domstolene, å kalle dommerne venstrevridd, vi hørte aldri slikt før», sier han.

Rivalen Lieberman hevder at Netanyahu kommer til å kopiere Trumps «Stop the steal» om han taper. Mer sannsynlig er det at et nederlag for statsministeren fører til at israelerne snart må gå til valg for femte gang - og at Netanyahu fortsetter inntil den tid kommer.

[ Måtte stå til rette som israeler ]