Ingen kan tjene to herrer

Da fungerende forsvarsminister Christopher C. Miller satte inn nasjonalgarden for å rydde opp etter stormingen av representanthuset, gikk han ikke tjenesteveien via Donald Trump. I stedet gikk han direkte til visepresident Mike Pence.

Og sist fredag ringte den samme visepresidenten til Kamala Harris og tilbød henne sin hjelp i forkant av presidentinnsettelsen.

Det var den første én-til-én-samtalen mellom valgte tjenestepersoner i den av- og påtroppende administrasjonen, og tolkes som «den siste indikasjonen på at Pence fyller lederskapsrollen som den avtroppende presidenten har forlatt» (The New York Times).

Så, hvem er denne Mike Pence, som de siste dagene tjenestegjør som USAs de facto leder og president?

Lojal inntil det selvutslettende

Det er ikke lett å si. På den ene siden en uforbederlig opportunist og lojal inntil det selvutslettende. På den annen side en gudfryktig, hardtarbeidende og respektert nestkommanderende som viste et annet ansikt da det gjaldt som mest 6. januar.

Ryggesløs og steil; føyelig og hard, og alt imellom.

Det er dette som er gåten Mike Pence. På den ene siden garantisten for Trump, som muliggjorde hans presidentskap («om Pence kan legge sine motforestillinger til sides, så kan vel jeg også»); på den annen siden den som gjorde ende på alt sammen – med en galge i sitt eget navn som takk.

Hvilket drama, hva? Shakespeare- og Macbeth-referansene har da også sittet løst de siste ukene. Den samme har henvisningene til annen klassisk litteratur: Faust (som inngår en pakt med djevelen) og Julius Cæsar («også du, min sønn Brutus»), for å nevne to av dem.

Også et knippe av Bibelens karakterer har blitt påkalt for å kaste lys over Pence. I første rekke de to kongelige rådgiverne Daniel og Josef (drømmetyderen som vant faraos gunst). Dernest Johannes («disippelen som Jesus hadde kjær»). Og nå sist: Judas Iskariot.

En mektig, manøvrerbar konge

Mitt eget forslag er likevel et annet. Det beste bibelske forelegget for å forstå Pence er … Ester. Hvem? Den jødiske kvinnen som holdt sine egentlige motiver skjult, og på den måten kom i posisjon til å redde diasporaen fra utslettelse.

Andre stikkord: list, renkespill, langsiktige strategier og en mektig, men manøvrerbar konge.

Dessuten har Pence selv alludert til historien. Blant annet i en bannbulle mot den gang president Bill Clinton, der Pence minner om at intet sidesprang eller moralsk tilkortkommenhet er «privat» i presidentens tilfelle. Fortellingen om Ester lærer oss, skriver Pence, at kongens indiskresjon ikke bare er ødeleggende for ekteskapet, men for hele nasjonen som sådan.

Men jeg foregriper. Hva er det historien om Ester forteller oss?

Teksten forteller om konge og missegeneral Ahasverus – som ikke må forveksles med Donald Trump, eller? – som må finne seg en ny dronning da den første (Vashti) viser seg å være av det ulydige slaget.

Det blir sendt bud til provinsene om en landsomfattende skjønnhetskonkurranse, og vel fremme faller kongens øyne på Ester.

Blir kastet «pur»

Kort tid etter begynner den onde og høyt plasserte Haman (seniorrådgiver Stephen Miller?) å pønske ut en plan om å utrydde alle landets jøder. Han danner forbund med kongen, og det blir kastet «pur» (lodd) for å fastsette hvilken dag massakren skal finne sted.

Nå er gode råd dyre, og med livet som innsats greier Ester å pense kongen over på et annet spor.

Først faster hun i tre dager (generelt en god ide i Bibelen). Deretter kler hun seg i sitt dronningskrud og stiller seg opp i den indre slottsgården, der kongen kan se henne. Kongen er vennlig stemt og spør om det er noe hun ønsker seg. Men Ester forhaster seg ikke. Om hun skal komme noen vei, gjelder det å opptre med diskresjon og varsomhet.

Derfor går det enda en tid før Ester røper sine egentlige hensikter. Men nå er kongen imøtekommende og går med på et kompromiss. Ordren består, men jødene skal få lov til å kjempe imot. Kampene finner sted den 13. dagen i måneden adar, og jødene seirer over alt.

Omstridt og motsetningsfull

I jødedommen har Esters rolle vært diskutert i tusener av år. Rabbinernes kommentarer har spent mellom idoliserende og kritiske. Hvor godt harmonerer hennes bruk av skjønnhet, kvinnelist og taktikk med bildet av en dydig jødisk kvinne? Og var det i virkeligheten onkelen Mordekai som regisserte alt sammen?

Oppsummert: de skriftlærde strides, og slik er det med arven etter Pence også. Omstridt og motsetningsfull. Umulig å enes om.

Kanskje kjenner han på den samme uroen. Ofret han for mange prinsipper i forsøket på å temme Makten?

Det var iallfall noe lett insisterende over hans siste hilsen til kontorstaben forrige uke. Som for å overbevise dem alle – og kanskje mest seg selv – siterte han like godt Timoteus 4:10: «Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen.»

Deretter slo han nummeret til Kamala.