Kommentar

Rein magi

Harry Potter har åpnet bøkenes verden for millioner av barn. Det er i seg selv ganske magisk.

Det var ei venninne som første gang introduserte meg for Harry Potter-bøkene, en gang mot slutten av 90-tallet. Hun var et år eldre enn meg, og snakka såpass overbevisende om hvor kule bøkene var, at jeg helt frivillig bestemte meg for å lese ei bok på engelsk. Det hadde jeg aldri gjort før.

Det tok ikke mange sidene før jeg var fanget av fortellingen om den unge trollmannen med de runde brillene, og heller ikke lang tid før jeg tok igjen forfatteren. Det var bare å smøre seg med tålmodighet, for Harry Potter brukte to, noen ganger tre, av mine år på å bli ett år eldre.

Vi er mange som har vokst opp sammen med Harry, Ronny og Hermine. For hver nye bok har romanfigurene blitt litt mer voksne, bøkene litt tjukkere og fortellinga litt mørkere.

Da den siste boka kom ut, var jeg blitt 22. Det stoppa meg ikke fra å sluke de 607 sidene på under to døgn.

Jubileum

Denne uka fyller serien tjue år. Harry Potter og de vises stein ble først utgitt 26. juni 1997. Til nå har de sju bøkene om foreldreløse Harry som blir innkalt til Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom, solgt over 400 millioner kopier på verdensbasis og blitt oversatt til 68 språk.

Ikke minst har bøkene åpnet litteraturens verden for millioner av barn. Fortellingen har skapt en fankultur vi vanligvis ser rundt popstjerner og filmer. Når forfatter J. K. Rowling har sluppet en ny bok i serien, har bokhandlere holdt nattåpent for at den kostymekledde fansen kunne sikre seg utgivelsen så tidlig som mulig.

Store spørsmål

Men hva betyr det at så mange barn har fordypet seg i Harrys kamp mot den onde Voldemort? Flere kristne menigheter, spesielt i USA, har ment at bøkene kunne lokke barn til å lefle med hekseri og mørke krefter, og dra sårbare unge mot det okkulte. På den andre sida finner du kirker som har trukket Harry Potter inn i kirkerommet, slik Fagerborg kirke gjorde i påska.

Forfatter J. K. Rowling er kristen, men har vært forsiktig med å trekke for tydelige paralleller til kristen tro i bøkene. Det ville gjøre det lett for leserne å gjette hvordan det hele kom til å ende, mente hun. Først i den siste boka, Harry Potter og dødstalismanene, blir parallellene mellom fortellingen om Jesus og Harry Potter veldig tydelige. Begge ofrer livet sitt for å redde verden, og begge står opp fra de døde. Begge steder seirer kjærligheten over ondskapen.

J.K. Rowling sier samtidig at hun ikke ønsker at bøkenes verdisyn skal presses inn i en kristen ramme. Hennes mål har vært å invitere folk til å utforske de store spørsmålene i livet – uavhengig av hva de tror på.

Empati

Harry Potter har gjort unge mennesker mer nysgjerrige på religiøse spørsmål, mener Line Nybro Petersen, medieforsker ved Syddansk Universitet. Hennes forskningsprosjekt viser at unge mennesker er mer åpne for spørsmål om at det kan finnes noe større enn de selv, når de møter dem gjennom fiktive fantasy-­fortellinger som Harry Potter, enn gjennom organisert religion, forteller hun til Kristeligt Dagblad.

I tillegg har italienske forskere funnet ut at å lese Harry Potter-bøkene gjør barn mer empatiske og reduserer fordommer. Forskerne mener at bøkene kan hjelpe barn til å bli mer vennlig innstilt til de som er annerledes enn dem selv.

Må barnebøker ha en dypere mening eller en slags funksjon for å være verdifulle? Da The Guardian i fjor spurte britiske barnebokforfattere om hva J. K. Rowling har betydd for dem, var de samstemte om at Harry Potter-serien har vært med på å heve statusen til barnelitteraturen og samtidig gjort den stuerein for voksne lesere.

Lesekoden

Jeg vet ikke om Harry Potter-lesingen mi har gjort meg til et bedre menneske eller forsterket min åndelige interesse. Jeg var allerede glad i å lese da jeg oppdaget bøkene, men fant ut at det var overkommelig å lese engelsk litteratur på originalspråket, selv om jeg ikke forsto alle ordene.

Harry Potter-bøkene har først og fremst vært fengslende underholdning, som både har handla om det hverdagslige og gjenkjennelige og det overnaturlige.

At barn knekker den såkalte lesekoden, bør være magisk nok i seg selv. Hvis de først blir gira på å lese bøker, åpnes en helt ny verden av kunnskap, opplevelser og innsikt. Da kommer som regel både empati og refleksjon med som bonus.

Les mer om mer disse temaene:

Ane Bamle Tjellaug

Ane Bamle Tjellaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar