Humanetikere krever plass på kirkebranntomt

Arbeidet for å reise ny kirke på den gamle kirkehaugen i sentrum av Namdalskommunen, har utløst sterkt humanetisk engasjement, melder Vårt Land i dag.

Arbeiderparti-ordfører Reinert Eidshaug i Vikna kommune slår fast at det ikke «er aktuelt med livssynsnøytrale rom i den nye kirken som vi skal bygge».

– Nei, det kommer ikke på tale. Blant annet fordi tomta på kirkehaugen er vigslet til kirke. Det er umulig å få til slike kombinasjonsløsninger i et kirkerom, for da må vi ta ned alt av utsmykning som minner om kristendom. Humanetikerne tåler jo ikke å se ett eneste kors, sier ordføreren til Vårt Land.

I februar 2012 ble den vel 100 år gamle trekirken i Rørvik sentrum totalskadet i brann. Nå går debatten intenst i lokalsamfunnet om hva som skal skje på kirkehaugen.

– Tenk nytt, tenk nøytralt! oppfordrer de lokale lederne i Human-Etisk Forbund som vil ha såkalte livssynsåpne flerbruksbygg for alle i stedet for kirke for noen.

LES OGSÅ: Reagerer på 'snik-humanetisering'

Praktbygg for alle. – La alle i Ytre Namdal få et livssynsnøytralt praktbygg å markere livets faser i. Å begrense prosjektet på kirkehaugen til den kristne menigheten blir feil, uttaler Solveig Nordgård og Gunnar Bengtsson, henholdsvis leder og styremedlem i Human-Etisk forbund Ytre Namdal, til lokalavisen Namdalingen.

Direktør Jens-Petter Johnsen i Kirkerådet i Den norske kirke sier at slike kombinasjonsløsninger er foreslått flere steder i forbindelse med nybygging av kirker.

– Vi har ikke tidligere stått overfor slike problemstillinger. Men når dette nå er aktualisert flere steder er det nødvendig for oss å si tydelig at kirken er imot en slik kombinasjon.

– Hvorfor sier Kirkerådet nei til kirke som en del av såkalte livssynsåpne flerbruksbygg?

– Vi har forståelse for at det er behov for livssynsåpne seremonirom, men det blir feil å kombinere slike rom opp mot soknekirker som er vigslet til kirkelig bruk. Livssynsåpne rom vil ikke være egnet for Den norske kirke med tanke på ordinær gudstjenestefeiring, svarer Johnsen.

– Ikke noe problem. – Hvorfor det skulle være et problem for kirken å legge til rette for flerbruk, slik at dette blir et høytidsstemt signalbygg for hele bygda, og ikke bare for de kristne? spør Vinjar Tufte, seniorrådgiver for gravferd i Human-Etisk forbund, til Vårt Land.

– Det kan være en praktisk løsning med mobile kors og andre symboler ute og inne på bygget, for eksempel et alter på hjul fra et siderom i forbindelse med gudstjenester. Lokalet kan vigsles fra gang til gang i forbindelse med kirkelige gudstjenester og annen religiøs aktivitet, foreslår Tufte.

– Det må jo gå an å fjerne korsene ute og inne på bygget, og å rulle ut og inn de kristne symbolene i forbindelse med gudstjenester. Lokalet kan vel vigsles fra gang til gang de to timene kirken bruker det til gudstjeneste, foreslår Tufte.

Kirkerådsdirektør Johnsen avviser en slik tanke:

– En vigslet kirke kan ikke være kirkerom på ett tidspunkt og noe helt annet på andre tider, sier han.

– Umulig. I høringssvaret som Kirkerådet forrige uke sendte til Kulturdepartementet om fremtidig tros- og livssynspolitikk står det at ut fra kirkebygningers «særpreg og form kan dette ikke være et livssynsnøytralt eller livssynsåpent bygg».

[ Les hele saken i Vårt Land i dag. ]

Bør det bli religionsnøytralt hus i stedet for en kirke?