Kjære ateist
Tar vi troen fra et menneske dersom vi piller tørklet av det? Forsvinner god tro om det finnes utro tjenere? I det hele tatt, hvor sitter troen? spør Olav Egil Aune.
Troen er alltid under press. Den har alltid vært det. Men det er ateismen også. Danske aviser forteller at nå er danske ateister splittet i syv grupper. Antakelig på grunn av dogmatikk, som hates i de kretser. Sist på plass er Humanistisk samfunn, et dansk søskenbarn av Human-Etisk Forbund. Det største av forbundene som kjemper om de ateistiske sjeler, er Ateistisk Selskab. 1.000 stk.
Tørkle-debatten som blomstret over hele Europa, er så godt som vissen. Noen bærer kors rundt halsen, skolene er neimen ikke sikre på om det er lurt, enn si lov. Vi er blitt livredde for tro, forstå det den som kan. Det er da urettferdig at et stort flertall av godt og gode troende, skal lide for et lite mindretall som ikke er det. Det må kalles fobi. Fobien sitter i fordommer. Og troen i hvert fall ikke i tørklet. Det er en pinlig overfladisk betraktning å tro at en muslimsk kvinne blir nøytral ved å ta tørklet fra henne. Eller korset fra en kristen. Troen sitter ikke der, den sitter i hjertet og samvittigheten.
Du store allstyrende hvor mye tid vi bruker på tøys. Jeg har aldri skjønt hvorfor det er så idrettslig å ta troen fra et menneske. På samme måten som det kan virke merkelig at troende skal presse troen på mennesker som simpelthen ikke klarer å tro. Alle klarer ikke å tro. I katolsk sammenheng vil man si at, ja, så må kirken tro for dette mennesket. Det er en ikke-krigersk tro. Det er den ikkekrigerske troen det er mest av. Uten sammenligning. Sjekk listene. Gudstro kan saktens handle om overtro eller frykt. Men hvis all tro var slik, ville religion for lengst vært på historisk museum. Og den ville heller ikke ha fortjent bedre.
Bestill abonnement her
KJØP