Hvorfor ordner ikke Gud opp i Syria?

KOMMENTAR: Vi må være forsiktig med å formidle et gudsbilde som sier at Gud er på vår side og sikrer oss mot det som er ondt.

Skal jeg beholde troen, må jeg tenke annerledes om Guds allmakt enn det som synes å være den gjengse oppfatning i store deler av både norsk og internasjonal kristenhet, skriver sjefredaktør Helge Simonnes.
Helge Simonnes Tidligere sjefredaktør i Vårt Land.
Publisert Sist oppdatert

Det ligger dypt i meg. Jeg sender et sukk oppover når jeg eller mine nærmeste er i nød og trenger hjelp, men jeg forsøker å øve meg til ikke å be på denne måten.

Det er vanskelig. Jeg er oppfostret på en kristendom der følgende trospostulat har stått som en påle: Gud er den som beskytter meg mot alt vondt, sterkest uttrykt i barnesangen «Ingen er så trygg i fare».

Men dessverre er det ingen påle. Snarere er det et rekkverk som kan bryte sammen når det blir utsatt for den minste påkjenning. I forrige uke fikk vi igjen innblikk i hva som skjer når både grunn og rekkverk går i knas. Jostein Sandsmark mistet datteren i en trafikkulykke. Han er ikke alene i å streve for igjen å finne et trosmessig fotfeste.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

syria meninger