Meninger

Frihet for 
Cubas kristne

Etter mange tunge år opplever de kristne på Cuba at de nå har «90 ­prosent frihet». Kanskje ikke langt fra tilstanden i Norge.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Før pave Benedikt XVI ­besøkte Cuba i mars 2012, svirret ryktene om at Fidel Castro var i ferd med å finne veien tilbake til den kirken han vokste opp i, den ­katolske. Pavebesøket skulle Fidel benytte til å annonsere sin tro. Da den forrige paven, Johannes Paul II, besøkte Cuba i januar 1998, skal han og Fidel ha funnet tonen. Fidel deltok da i høymessen, men mottok ikke nattverden og ymtet intet om en personlig kristen tro.

LES OGSÅ: USA fordømmer Cuba etter pågripelser av aktivister

Til skuffelse for ryktesprederne­ i den italienske storavisen La ­Repubblica, sto Fidel ikke fram som en angrende synder som kjente livets avslutning nærme seg og som ville gjenoppta kontakten med sin kirke. Men situasjonen for de kristne er utvilsomt blitt bedre etter pavebesøkene. For noen måneder siden kom meldingen om at Cuba har tillatt at en katolsk kirke kan bli reist – for første gang på mer enn 55 år. Forbindelsene mellom regimet og Vatikanet utvikler seg i positiv retning.

Trygge kristne

Da jeg ­besøkte Cuba i november i fjor, fikk vår reisegruppe nærkontakt med Joel Ortega Dopico og Alain Montano Hernandez, henholdsvis president i rådet av kirker på Cuba og generalsekretær i ­Bibelkommisjonen på Cuba, som tilsvarer Bibelselskapet i Norge. Begge fremsto trygge og avslappet. Det offisielt ateistiske regimet som kom på plass etter revolusjonen i 1959, er avløst av et sekulært regime, og Dopico mente de kristne nå hadde 90 prosent frihet. Han sa det da han tok oss med til et par menigheter i Varadero, Cubas badeby. Dopico­ opplevde ikke problemer i sitt arbeid som pastor, det var uproblematisk å samles og å ha kontakt med kristne utenfor Cuba.

28 kirkesamfunn og 13 ulike økumeniske bevegelser er medlem av Kirkerådet, som ble dannet i 1941. Noe av hensikten den gang var å samle de evangeliske­ kirker, ikke minst siden den ­katolske kirke sto meget sterkt. I 1970 ble Bibelkommisjonen opprettet, og der er også katolikker og ortodokse med; samarbeidet mellom de kristne på Cuba er nå godt.

LES OGSÅ: Obama hilste det cubanske folk: Vi er alle amerikanere

Revolusjonen

Kirkene ble isolert etter revolusjonen i 1959. Mange pastorer emigrerte til USA. Menighetene ble stående uten pastorer. Ledere uten ­utdannelse måtte overta, og kirkene manglet bibler og ­undervisningsmateriell. Også etter kommunismens sammenbrudd i 1989, var det svært vanskelig. Den økonomiske krisen slet på alle, og i tillegg ble Cuba og innbyggerne preget av en dyp ideologisk krise. Mange oppsøkte kirkene. Husmenig­hetene vokste­ sterkt; transportproblemer gjorde at de kristne måtte samles nær der de bodde. Først på slutten av 90-tallet ble forholdene bedre. Samtaler med regjeringen førte til at flere bibler lot seg innføre. Det hjalp også at den offisielle ateistiske propagandaen forstummet og at den ateistiske grunnloven ble erstattet av en sekulær grunnlov med konstitusjonen av 1992. Ateismen som var importert fra Sovjet­unionen, brøt sammen med det store riket i Øst.

Hverken Joel Ortega Dopico eller Alain Montano Hernandez ville høre snakk om at alt var bedre før revolusjonen. Den katolske kirke behandlet fattige og fargede cubanere på en dårlig måte, de fikk gjerne ikke innpass på skoler og i menighetene. Dette forsvant med revolusjonen. Mange­ kristne deltok i kampen for å kaste diktatoren Batista ut av landet. Den cubanske revolusjonen ble ofte omtalt også som den kristne revolusjon. Mange av ideene hos Fidel hadde sin grunn i kristendommen og var attraktive for befolkningen: helse­, rettferdighet, skolegang. Folk beholdt sin tro, selv om troen­ ble forvist til privat­sfæren og eksisterte i hemmelighet etter at Sovjet kom.

Kirkens fremtid

Nå er kirken bevisst på at den må bidra til ­utviklingen. Det gjør at stadig flere søker menighetsfellesskapet. Og mangelen på bibler er stor. Cubanere elsker fortsatt det trykte bibelordet, ble vi fortalt, og internett er stort sett ikke­eksisterende. «Dere kan surfe på internett, vi kan bare kullseile», fikk vi høre. Prosjektet fremfor noe annet nå er å skaffe én million bibler til Cuba, og på litt over ett år har det resultert i 380.000 bibler. Sponsorene er mange, i de nordiske land, England, USA, for å nevne noen.

LES OGSÅ: Obama leser Vårt Land

Kirkelederne er optimistiske, på tross av Cubas mange problemer. Hva vil skje på det kristelige området om USAs boikott av Cuba blir borte for godt? Vil det bli fritt fram for amerikansk karismatikk og herlighetsteologi, eller vil veksten skje gjennom de kirker som trofast har holdt ut på Cuba i de vanskelige årene? Samtalen mellom USA og Cuba om hvordan de skal samarbeide, er allerede i gang.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Meninger