En hyllest til besteforeldre i korona-karantene

Gro Nylander

Lege, bestemor og forfatter av boka «Barnebarn! Glede og alvor»

Plutselig er alt snudd på hodet. Fra være de hjelpsomme, de som stiller opp når barnefamiliene trenger hjelp, utgjør vi besteforeldre i dag en utsatt, sårbar og unyttig gruppe. I Kina fant de at ved bekreftet eller mistenkt koronasmitte var risikoen for å dø 100 ganger høyere for dem over 80 år, og 40 ganger høyere for oss i 70-årene, sammenlignet med 20-30-åringenes 0.2 prosent.

Derfor skal besteforeldre ikke passe barnebarn for tiden. Ikke bytte bleier, mate, leke, bake, kose, spille Svarteper, hjelpe med lekser, ha på overnatting, øvelseskjøre. Et savn for oss – og antagelig også for etterkommerne.

Overdreven nostalgi om fortidens besteforeldre

For besteforeldres innsats i dagens samfunn er undervurdert. Myten om moderne, selvopptatte besteforeldre sprekker faktisk i lys av nye forskningsresultater. Besteforeldre deltar mer aktivt i barnebarnas liv nå, enn det har vært vanlig i flere generasjoner, ifølge Statistisk sentralbyrå. Besteforeldre er viktige støttespillere i småbarnsfamiliers liv. Halvparten hjelper med barnepass.

Det er vanlig å anta at i «de gode gamle dager» vokste barn opp på bestemors fang. Men tidligere rakk mange barn rett og slett ikke å møte besteforeldrene. På 1800-tallet giftet folk flest seg sent. Det hadde først og fremst med økonomi å gjøre. De måtte ha til levebrødet før de stiftet familie. Almuen rakk bare å få fire til seks barn. Mange unge utvandret til Amerika, mens de gamle ble sittende igjen i Norge, et verdenshav unna. Levealderen var lav, rundt 50 år. De som levde lenger var gjerne utslitt. Så selv om barnepass var noe av det gamle kunne bidra med, er bildet av fortidens nærværende, aktive besteforeldre etter alt å dømme overdrevet.

Sankt Anna - den perfekte mormor

I dag lever vi over 30 år lenger. Rundt halvparten av 10–12-åringer har alle fire besteforeldre i live. Og nå som før er de viktige, så sant de finnes, og helst i nærheten. Farmor og bestefedre stiller opp, men mormor er absolutt mest aktiv, i praktisk talt alle samfunn.

En nydelig demonstrasjon av det kan man se på gamle malerier som viser Jesusbarnet og Maria, som igjen sitter på fanget til sin egen mor, Anna «selvtredje», gjerne fremstilt spesielt stor. Det skal illustrere at Maria, med baby-Jesus på armen, har sin store mor Anna bak seg til støtte og omsorg, nydelig malt av Leonardo da Vinci. Anna anses ifølge legenden som bildet på den perfekte mormor. Hun feires i den katolske kirke – sammen med Marias far Joachim – med en egen helgendag for besteforeldre den 26. juli.

Malerier av den unge, vevre Maria -mor -på fanget til den store Anna - mormor - gir kanskje et hint om hvorfor ordet for bestemor på mange språk er nettopp «store mor», uten å skille mellom mormor og farmor: Grandmother, Grossmutter, Grand-mére, Grootmoeder. Det samme gjelder for bestefar.

LES OGSÅ: Astri Hognestad: «Korona gjør at eldre kan tape i konkurransen om livet. Hva gjør det med oss?»

Vi savner de deilige små

Mens vi venter på at koronapandemien skal gå over, lever barnebarna i vår bevissthet. De er så deilige, de minste – og så slitsomme. Det er nesten et mirakel å se dem forandre seg fra hjelpeløse nyfødte til å bli selvhjulpne og selvstendige, med økende intellekt og stor vitebegjærlighet.

Noen ganger kan det være vanskelig å svare på alle spørsmålene. Som da vi satt i en kirke, fireåringen og jeg. Hun stirret på det store krusifikset og spurte:

– Hvorfor er de så slemme mot den mannen?

– Han måtte ha det vondt for alle mennesker, for det gale vi har gjort, så Gud, faren hans, skulle være snill mot oss.

– Jammen hvis han var barnet til Gud!?!? Hun er forferdet. – Kunne ikke Gud bare si til alle som hadde gjort noe dumt: «Hør her. Det derre var ikke bra, slutt med det!», og få dem til å holde opp? spør hun. Vi er flere som har lurt på det.

I karantene kan vi kanskje høste?

Kanskje kan vi nå – mens vi er i frivillig karantene – høste litt av det vi har prøvd å plante? Holdninger skapes tidlig, og er ikke avhengig av fysisk samvær. Åtteåringen forteller stolt: «Bestemor, dette kommer du til å like! I dag i friminuttet gikk storebror bort til noen som drev og plagde en jente, og sa til hun som var lei seg 'Går det bra, eller?' Da gikk de et annet sted, de som mobbet, men etterpå var de litt ekle mot han, da. Og, vet du hva, i storefri var det noen som begynte én gang til med hun jenta, og da sa jeg 'Kutt ut!' og føllte henne inn.» Hun har rett. Bestemor blir rørt.

Også bestefar trår til som livsveiviser. Han var lagleder for gutte-ishockey’n i mange år. Nå forteller han til barnebarna: «Etter sesongslutt ble den gjeve gullpucken delt ut til ham som hadde sendt flest målgivende pasninger til andre. Han med flest skåringer fikk «bare sølvpucken.» Fin påminnelse om ikke å kjøre ego. På neste kamp ser vi 11-åringen, som er en god målskårer, gradvis gå over til også å gjøre de andre gode, til å sende bandyballen til en annen som er bedre plassert foran mål. Bestefar nikker anerkjennende.

Mens vi venter på korona-ro

Det skjer også at barnebarna påvirker våre holdninger: Hun er blitt veganer, sekstenåringen. Hverken kjøtt, melk, fløte, smør, egg eller noe som helst fra dyr er lov. Litt krevende, men hun har jo mye rett! «Eat your veggies, not your friends,» sier hun, og syns det er kult at vi støtter henne. Andre besteforeldre er bekymret og klager over at hun er så tynn, det er så annerledes. Ja visst, men likevel beundringsverdig – og bærekraftig. Nå har jeg, i håp om besøk, vegan-is og ditto ost i fryseren. Hun SMS-er: «Blir dere med på fakkeltog mot pelsdyr?» Vi stiller, stolte av henne som har tatt standpunkt og nå vekker vårt. Bærer plakater med foto av en plaget sølvrev i et trangt bur. Roper «Tomme bur NÅ!» Den gamle frakken min med pelsfôr på innsiden blir nok hengende innerst i skapet.

Vi blir alle klokere av å dele erfaringer, gode og såre om hverandre, slik mange besteforeldre gjør i boka mi, Barnebarn. Vi trenger ikke å gjøre alle brølerne selv, men kan ha glede av andres tips. I disse dager ikke minst om fjernkontakt med barnebarn, mens vi venter på korona-ro.

LES MER: