Sitter ikke lenger like godt

Etter 20 år ved makten peker popularitetsmålingene for presidenten samme vei som oljepris og økonomiske prognoser, om enn fra et høyt nivå. Det går nedoverbakke, parallelt med at koronasmitten i landet sprer seg rekordfort.

Russland har nå tredje flest koronasmittede i verden. Likevel oppgir de langt færre døde enn i Sverige, til tross for åtte-ni ganger flere smittede russere. Mye tyder på at sannhet og åpenhet heller ikke i 2020 blir kjerneverdier for Kreml.

Et Putin-avhengig autokrati

20 år etter at Putin ble innsatt som president, etter den første demokratiske maktovertakelse i landets historie, er Russland blitt et ekstremt Putin-avhengig autokrati. Sjelden har noen levd sterkere opp til utsagnet «staten, det er meg», som ble tillagt Frankrikes kong Ludvig 14. for mer enn 300 år siden.

Den tidligere KGB-offiseren kom fra det politiske intet, men manøvrerte seg raskt oppover i makthierarkiet etter Sovjetunionens fall. Da en stadig mer forfyllet Boris Jeltsin sa fra seg presidentembetet nyttårsaften 1999, var Putin hans håndplukkede etterfølger.

Knebler ytringsfrihet og opposisjon

Siden har Putin holdt seg kontinuerlig ved makten, med vedvarende høy popularitet og solide valggevinster, beseglet gjennom systematisk knebling av ytringsfrihet og politisk opposisjon.

Ved inngangen til tusenåret var Russland et skjørt demokrati, med liberalt ferniss og økende pressefrihet, men samtidig preget av dyp fattigdom og gangsterkapitalisme. 20 år senere kontrollerer en autoritær og langt på vei aggressiv stat de fleste store medier, og slår aktivt ned fredelige demonstrasjoner og protest. Om noe, har koronaepidemien bare gitt påskudd for ytterligere å stramme tøylene.

Endrer spillereglene underveis

Underveis har Putin vist ekstrem evne og vilje til å endre spillereglene for å beholde makten. I hans første periode var målet å få slutt på det kaoset Jeltsin hadde etterlatt seg, mens han fra 2004 la tyngden på økonomisk utvikling. Begge deler lyktes på sett og vis, og gav tydeligvis mersmak.

Da grunnloven forbød en tredje presidentperiode i 2008, tok Putin over som statsminister, i et påfallende rollebytte med en føyelig Dmitrij Medvedev som president. Deretter ble grunnloven endret og presidentperioden økt til seks år. Dermed var det duket for nytt valg av Putin til president i 2012, og i 2018 var det parademarsj til gjenvalg fram til 2024, med nesten 77 prosent av stemmene.

Men heller ikke det synes å være nok for Putin, som åpenbart anser seg som den ene sterke mann som kan holde Russland samlet og sterkt, og gjenerobre landets tapte posisjon på den globale arena.

Åpner for presidentmakt til 2036

I mars godkjente Russlands grunnlovsdomstol Putins omstridte forslag til grunnlovsendringer, som blant annet vil «nullstille» antallet presidentperioder, slik at han i teorien kan bli sittende til 2036. Da vil en 84 år gammel Putin i så fall ha sittet ved makten i 36 år, sju år lenger enn «stålmannen» Josef Stalin styrte Sovjetunionen.

Koronaepidemien førte imidlertid til utsettelse av den planlagte folkeavstemningen om grunnlovsendringene 22. april. Koronaen har dessuten, sammen med prisfallet som rammer Russlands livsviktige inntekter fra olje- og gasseksport, ført til prognoser fra IMF om en økonomisk nedgang på 5,5 prosent i 2020.

Disse dystre utsiktene danner bakteppet for at Putin mandag varslet at Russland gradvis skal oppheve koronarestriksjonene, tross rekordantall nye smittede, fordi «det er i alles interesse at økonomien snarest mulig vender tilbake til det normale».

Autoritære ledere utnytter koronaen

Mens ledere i de fleste land har opplevd «styringstillegg» med økt oppslutning under koronakrisen, har flere autoritære ledere utnyttet den til å styrke sitt maktgrep ved å svekke opposisjon og ytringsfrihet. Men vil Putin selv vende tilbake til normal popularitet og dominerende maktposisjon?

Dersom epidemien skyter ytterligere fart i et Russland som allerede har mange år bak seg med økonomisk stagnasjon, kan selv Putins maktbase rokkes. Myndighetene reagerte sent og unnfallende da epidemien spredde seg faretruende i andre land, og presidenten holdt en overraskende lav profil fra sitt trygge eksil på landstedet.

Men Russlands sterke mann har taklet motgang før, ofte med dramatiske virkemidler. I løpet av 20 år har han tydd til krigføring i Tsjetsjenia, Sør-Ossetia og Ukraina, annektering av Krim og støtte til Assads krigføring i Syria. Samtidig som spill på sosialkonservative, religiøse og nasjonalistiske strenger har styrket ham blant russere flest, har Russland gjort comeback som storspiller på den globale scenen.

Har ikke utpekt noen kronprins

Putin ønsker neppe å styre helt fram til 2036, men så langt finnes verken noen arveprins eller utsikter til en ekte demokratisk prosess som kan åpne for maktskifte.

Putin finner dessuten påfallende mange av sine politiske venner blant autoritære ledere, i hovedsteder som Beijing, Istanbul, Teheran, Damaskus og Caracas. Kreml går heller ikke av veien for aktiv bruk av trollfabrikker, falske nyheter og annen meningsmanipulasjon for å skape uro og påvirke andre lands demokratiske valg.

Det er derfor en ytterst omstridt Putin som nå vedlikeholder det russiske rikets autoritære tradisjoner, samtidig som landet herjes av koronaen. Enn så lenge har han kunnet lene seg på mer eller mindre korrupte økonomiske og politiske eliter som ser seg tjent med status quo, men selv en «tsar» Putin sitter langt mindre bekvemt på tronen når økonomien vakler og nye millioner russere tvinges ut i arbeidsløshet.

LES MER:

• Slik kan krisen endre verden

• «Ja til Gud, nei til homofile»

• Forfølger Jehovas vitner

---

Fakta:

---