Analyse

Det kom ingen høyrebølge i EU-valget

De store blokkene i EU har mistet flertall. Grønn mulighet til større innflytelse.

(ANALYSE) EU-valget kort oppsummert: De to store blokkene i EU-parlamentet har for første gang mistet sitt flertall. Liberale, grønne og høyrepopulister gjør det bra. Valgdeltagelsen er den høyeste på 20 år.

Fire dagers valg er over, og det er tydelig at både pro-europeiske og anti-EU-partier har mobilisert foran dette valget.

Når to store blokker mister sitt flertall, betyr det blant annet at grupper på tvers av koalisjoner vil bli mer vanlig. Noen avgjørelser vil bli vanskeligere å vedta, og blokkene må samarbeide fra sak til sak. Men det er slett ikke sikkert at et mer fragmentert EU-parlament er negativt, tvert i mot. Det betyr at maktbalansen forskyves og andre koalisjoner vil kunne tre fram. Det kan være det EU trenger nå. Miljøpartiene ser i hvertfall resultatet som en grønn mulighet til å få større innflytelse.

Den høye valgdeltagelsen er kanskje den største seierherren i dette valget. 50 prosent valgdeltagelse høres kanskje ikke mye ut, men i et valg der man fryktet at kun 40 prosent ville stemme, er dette en seier for EU. Det er første gang valgdeltagelsen snur, siden 1979 har den gått nedover ved hvert eneste valg.

LES MER: På randen av farlige konflikter

Populist-sprik

Ytre høyrepartiene gikk som ventet fram i EU-valget, men det ble ikke den bølgen mange fryktet. Fra torsdag til søndag kunne 400 millioner stemmeberettigede i 28 land avgi sin stemme til EU-parlamentet. De ytterliggående høyrepartiene har nærmest dominert mediebildet, sammen med Storbritannia, brexit og May-avgang. Nigel Farage og hans Brexit Party, som vil ha landet ut av EU så fort som råd er, blir det største enkeltpartiet med nesten 32 prosent av stemmene.

Det har med rette vært stor spenning knyttet til hvor mange stemmer de EU-skeptiske populistpartiene ville få. Blant annet fordi de er uttalte EU-skeptikere, som har sagt de nå vil forandre EU «fra innsiden». Det er også populistpartiene som har ropt høyest om at valget ville være en folkeavstemning på hjemmebane. Det er jo selvsagt en temperaturmåler eller en test på hvordan det står til «hjemme». I Hellas fikk valget umiddelbare konsekvenser da statsminister Alexis Tsipras vil skrive ut nyvalg på grunn av elendig resultat for hans venstreorienterte parti Syriza.

LES MER: «Smart diktatur» i Ungarn

Marine Le Pen og hennes Rassemblement National, var tydelig på at valget ville være en folkeavstemning for eller mot president Emmanuel Macron. Hun har blitt mer EU-vennlig, og hennes parti ble størst med 23 prosent av stemmene. Det var så vidt mer enn president Macrons bevegelse La République En Marche.

Rent bord

Det er da også i Frankrike, Italia og Ungarn at ytrehøyre-partiene har gjort det aller best. I Ungarn fikk statsminister Viktor Orbans parti Fidesz over 50 prosent av stemmene.

Det er ikke rart Matteo Salvini i Italia smilende tvitret «Takk, Italia». Hans parti Lega, ble landets største, med nesten 30 prosent.

Men selv om Salvini har foreslått en ny ytre-høyre gruppe i EU, er han mest opptatt av Italia og sin posisjon der. Nå regjerer Lega, sammen med Femstjernesbevegelsen i Italia, men Salvini ser nok for seg at han skal bli noe mer enn innenriksminister når hans parti er størst.

LES KOMMENTAR: De løper ikke rundt i nazi-uniformer, ikke er de skinheads som tramper taktfast i ­gatene med svarte støvler.

Salvini

– Italia vil bli et laboratorium for populisme, som vil uroe våre naboer og allierte. Det skrev den italienske avisa La Republica på lederplass etter valget i fjor – det er første gang en av EUs grunnleggende stater blir ledet av populistiske euroskeptikere.

Dersom Salvini klarer å samle de høyrepopulistiske partiene i én gruppe, og ikke tre som i dag, kan de bli en kraft å regne med. Men selv om de har intens innvandringsmotstand til felles, er det lite annet som forener dem, blant annet i økonomisk politikk og forholdet til Russland. Det er ikke en enkel oppgave å samle den gjengen.

Nye venner

Og til tross for at de to store blokkene for første gang på 40 år har mistet sitt flertall, vil de finne nye samarbeidspartnere – og det kommer ikke til å bli de høyrepopulistiske partiene. Tyngden vil bli i sentrum, og sannsynlige samarbeidspartnere er Alliansen av liberale (ALDE), og de grønne. ALDE-leder Guy Verhofstadt kalte da også resultatet et «historisk øyeblikk» og at det vil bli en ny maktbalanse i EU-parlamentet.

LES MER: Vil utdanne «moderne gladiatorer»

Grønt valg

Mens tusener av ungdommer har streiket for klima, har nettopp klimapolitikk seilt opp som viktigste saken etter innvandring på meningsmålinger før valget. I Tyskland var det nummer én, og Tysklands De grønne kom på andre plass etter Angela Merkels CDU. En tredjedel av velgerne var under 30 år. I flere land fosset de grønne partiene fram.

– En grønn bølge er i ferd med å materialisere seg i Europa, og det bekrefter at vi i økende grad ses på som et fullverdig alternativ til de tradisjonelle partiene, og ikke som et nisjeparti, sier belgiske Philippe Lamberts, som er en av lederne for den grønne blokken i EU-parlamentet.

Mobilisering

Resultatet i EU-valget er en speiling av den politiske utviklingen i Europa siden sist EU-valg, for eksempel hvordan sosialdemokratiske partier sliter. Et talende eksempel er det tyske, sosialdemokratiske partiet SPD som fikk historiens verste resultat, med 15, 5 prosent, mot 27, 3 prosent for fem år siden. De to store gruppene som har dominert parlamentet, er EPP, som består av sentrum-konservative partier. Sosialdemokratene (S&D) er den andre store gruppa.

Mye har skjedd på fem år. Men dette valget er like mye hva velgerne sier om framtida.

Den høye valgdeltagelsen vitner om mobilisering fra flere kanter. Når det har vært så mye oppmerksomhet rundt EU-skeptiske populistpartiers bebudede brakvalg, kan det ha ført til at den andre sida mobiliserer like mye.

---

Slik stemte de

  • Foreløpig resultat for fordelingen av seter etter valget til nytt EU-parlament, basert på offisiell prognose oppdatert mandag kl. 10.40. (Endring fra dagens situasjon i parentes.)
  • EPP – konservative partier og kristendemokrater: 182 (-35)
  • S&D – sosialister og demokrater: 147 (-39)
  • ALDE&R – liberale partier og franske LREM: 109 (+41)
  • Greens/EFA – grønne partier: 69 (+17)
  • ECR – konservative partier: 59 (-17)
  • ENF – høyrepopulister: 58 (+21)
  • EFDD – populister: 54 (+13)
  • GUE/NGL – venstreradikale: 38 (-14)
  • Andre: 35
  • Valgdeltakelse: 50,8 prosent
  • Kilde: EU-parlamentet

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Analyse