Denne artikkelen er en analyse av et sakskompleks. Den gir uttrykk for skribentens analyser av situasjonen.
I talen han holdt før angrepet på Ukraina, gjentok Putin de samme anklagene som han har kommet med de siste månedene: NATO har ekspandert stadig nærmere Russland i strid med avtaler inngått etter den kalde krigen, og dette må stoppes.
Putin trakk også tråder til Jugoslavia, Libya og Syria. Anklagene må sees i forbindelse med konspirasjonsteoriene som flere ganger har blitt gjentatt fra Kreml, om at Maidan-oppstanden i 2014 og andre «fargerevolusjoner» har vært amerikanskorganiserte regimeskifter, og at USA prøver å få til noe lignende i Russland.
«Nazister dominerer Ukraina»
I tillegg beskyldte Putin NATO for å støtte ukrainske nynazister. Anklager om at fascister og nazister dominerer Ukraina med støtte fra vest, har sirkulert i russiske og prorussiske medier siden 2014, og er i stor grad propaganda.
Anklager om at fascister og nazister dominerer Ukraina med støtte fra vest, har sirkulert i russiske og prorussiske medier siden 2014.
— John Færseth
I virkeligheten har høyreradikale partier svært liten støtte i dagens Ukraina. President Volodymyr Zelenskyj har jødisk bakgrunn, og er det første jødiske statsoverhodet utenfor Israel. Samtidig er det en liten kjerne av sannhet i anklagene.
I 2014 manglet den ukrainske hæren både utstyr og erfaring, samtidig som mange frivillige meldte seg til tjeneste. Derfor tillot man opprettelsen av frivillige enheter. Disse bestod av aktivister fra Maidan, proukrainske østukrainere og en del ukrainske nasjonalister.
Det er viktig å understreke at høyreekstremister var et mindretall både på Maidan og i de frivillige avdelingene. Den mest kjente frivillige avdelingen var Azov-bataljonen, i dag Azov-regimentet.
[ – Jeg ber hele tiden. Ukrainere i Norge demonstrerer mot russisk invasjon ]
Fri trening og marsjering
Azov sprang ut av den Kharkiv-baserte nynazistorganisasjonen Ukrainske Patrioter, og deltok i gjenerobringen av Mariupol i juni 2014. Siden 2015 har både Azov og andre frivillige enheter vært innlemmet i den ukrainske nasjonalgarden, som kan sammenlignes med det norske heimevernet.
Azov fungerer i dag mest som en slags franchise. De har hovedkvarter i sentrum av Kyiv, og en stor eiendom utenfor byen og arrangerer ungdomsleire, kampsportturneringer og black metal-festivalen Asgardsrei. I tillegg har de etablert minipartiet Nasjonalt Korps.
Krigsinnsatsen har gitt Azov og andre tidligere frivillige enheter en del sympati i det ukrainske samfunnet. De har fått marsjere fritt, trene frivillige som vil forberede seg på et russisk angrep, og delta på markeringer for krigsveteraner. Uten at dette har gitt dem noen politisk støtte: Mens Nasjonalt Korps klarte å få valgt inn et par uavhengige representanter i 2016, har de vært ute av parlamentet siden 2020.
Hylles av nynazister
De siste årene har Azov fått en del negativ oppmerksomhet i utlandet, hovedsakelig på grunn av kontaktnettet deres som blant annet inkluderer folkene bak de skandinaviske, høyreekstreme konferansene Scandza Forum og tidligere Alliansen-nestleder Bjørn Christian Rødal. Azov har også blitt hyllet på nynazistiske fora. Samtidig har det stort sett blitt med hyllest, eller et kort besøk i Kyiv der man tar noen selfies med Azov-medlemmer, kjøper en T-skjorte og reiser hjem.
Mens det er en del eksempler på nynazister som har kjempet ved fronten, har de fleste som har hyllet Azov og gitt uttrykk for ønske om å verve seg i den ukrainske hæren blitt avvist, siden man ønsker soldatmateriale. Nordmannen Joachim Furholm, som vervet seg i den ukrainske hæren i 2018, ble for eksempel kastet ut igjen etter kort tid. Før det var han blitt avvist av Den georgiske legionen, en avdeling grunnlagt av georgiske krigsveteraner, som har gjort det klart at de ikke vil ha nazister eller rasister.
Fyrtårnet Russland
I virkeligheten er det Russland som virkelig har tiltrukket høyreekstremister de siste ti årene.
En viktig faktor er antiamerikanisme og synet på Russland som de eneste som står opp mot USA og de globale kreftene man mener forsøker å ta kontroll over verden. En annen er Russlands harde linje mot LHBT-personer, siden «homolobbyen» har blitt en viktig skyteskive for ytterste høyre.
Russiske nasjonalister og høyreekstremister deltok også i opprettelsen av de to opprørsrepublikkene. Mange av de tidlige opprørslederne kom fra slike miljøer. Det samme gjorde mange av de frivillige og leiesoldatene som inntok Slavjansk i april 2014, noe som markerte starten på krigen.
Et navn å trekke frem er den høyreekstreme filosofen Aleksandr Dugin.
Dugin tilhørte samme miljø som opprørslederne, og skapte trolig begrepet Novorossija, dvs. innlemming av de russisktalende delene av Ukraina i Russland. Trolig motiverte han også en del vestlige høyreekstremister til å reise ned for å slåss. Blant de 378 frivillige som kom for å slåss for opprørsrepublikkene de første årene, finner vi blant andre norsk-russiske Yan Petrovsky og en tsjekkisk organisasjon som ville skaffe seg erfaring for å begå terror hjemme.
Antiamerikanismen gjorde også at nynazister en tid kjempet side om side med venstreradikalere.
Akkurat som anklagene om utbredt korrupsjon og oligarkvelde i Ukraina kaster derfor Putin stein i glasshus når han trekker frem høyreekstremistfaren i Ukraina.
