Biskopene i Den norske kirke går inn for at Kirkemøtet vedtar vigselsliturgi for likekjønnede. Det ble klart fredag formiddag, etter at biskopene har vært samlet i Oslo denne uken.
Med tanke på at høstens kirkevalg ga en klar seier til dem som ønsker at likekjønnede skal få gifte seg i kirken, framstår ikke biskopenes budskap spesielt oppsiktsvekkende. Faktum er imidlertid at halvparten av biskopene – seks av tolv – nå har gått inn for at Kirkemøtet skal vedta noe de selv er imot.
LES OGSÅ: Menigheter kan ikke si nei til å vie likekjønnede
Vil avslutte striden
Motivet er åpenbart å få avsluttet en strid som har overskygget veldig mye annet i Den norske kirke siden tidlig på 1990-tallet. Det er et fornuftig anliggende. Biskopene har omsider innsett at det er umulig å diskutere seg fram til et felles standpunkt i dette spørsmålet – uenigheten står fast og vil stå fast.
Erkjennelsen er at det «til tross for omfattende utredninger av sakskomplekset foreligger ulike syn på dette spørsmålet. Ytterligere teologiske utredninger vil neppe endre på dette forholdet, og ansees derfor heller ikke som nødvendig.»
LES OGSÅ: – Biskopene drives fra skanse til skanse
Lite teologi, mye indremedisin
Det vil være urimelig å lese biskopene dit hen at de forsøker å viske ut de teologiske forskjellene i kirken. Dokumentteksten er preget av vilje til å legge til rette for å leve med en uenighet som i mange tilfeller har vist seg svært vanskelig å håndtere. Tilnærmingen sier mye om hvordan ledelsen i Den norske kirke har opplevd homofilistriden og ikke minst kirkevalgkampen i sommer.
Bispemøtet er kirkens teologiske ekspertråd. I gårsdagens uttalelse er det imidlertid lite teologi å spore, annet enn en henvisning til en uttalelse fra 2013. Da var kollegiet ikke bare splittet i selve saken, men også i synet hva Kirkemøtet burde gjøre. I det nye budskapet er teologien plassert på sidelinjen til fordel for en betydelig dose kirkelig indremedisin. Ordet «samlende» er brukt tre ganger i den relativt korte teksten.
Sier ikke hvorfor
I de fleste saker er biskopene svært bevisst på sin funksjon som læreorgan. I spørsmålet om homofilt samliv har de nå valgt ikke å si noe mer om hvorfor holdningen i et så viktig spørsmål er endret. For mange kirkemedlemmer må denne prosessuelle tilnærmingen være tung å svelge.
