Tomrommet
etter sekten
Avhoppere fra religiøse grupper sørger over tapet. De har mistet venner, mening og hensikt.
– Å gå og kjenne på et stort avvik mellom ideal og realitet over lengre tid, blir på sikt et usunt stress som kan gjøre oss syke, skriver Silje Endresen Reme. Bildet er fra et møte i 1999 med den kontroversielle, amerikanske pastoren Ernest Angley, som ble beskyldt for å være en såkalt sektleder.
Ap/NTB scanpix
Jeg var en gang på et møte i en kristen, norsk menighet. Av utenforstående ble den beskrevet som sekterisk og ekstrem, av de innvidde som menigheten som virkelig hadde skjønt det. Lederen var visjonær og autoritær, musikken sterk og suggestiv. Jeg merket meg særlig to ting ved min egen reaksjon på det som foregikk: den urolige følelsen av at noe ikke stemte, og den forlokkende lysten til å la meg rive med.
Jeg dro aldri tilbake, men snakket i årene som fulgte med mange avhoppere fra nettopp denne menigheten. Ett av fellestrekkene de beskrev etter å ha brutt ut, var skammen over å ha vært så blind for hva som foregikk. De beskrev tiden etter exiten som å våkne opp fra en vond drøm.
LES MER: – Scientologien har et viktig budskap til menneskeheten, mener ateist
Bestill abonnement her
KJØP
