President Vladimir Putin er meget interessert i historie, og foretrekker å lese om Russlands sterke menn og den ene sterke kvinnen, nemlig Katarina den store. Blant mennene var Pjotr Stolypin som energisk bekjempet revolusjonsnære på venstresiden og nasjonalistiske separatister av alle slag. Han blir regnet som tsardømmets siste store statsmann, nærmest en russisk utgave av Otto von Bismarck. Mens han satt ved statsroret, ble 1000 mennesker henrettet.
LES OGSÅ: Stoltenbergs vepsebol
Stort land
I 1907 hadde Stolypin et sammenstøt med sosialdemokratene i dumaen, den russiske nasjonalforsamlingen, og an ropte over til dem: «Dere, mine herrer, trenger store opprør. Vi trenger et stort Russland.» Det er neppe noen tvil om at dagens sterke mann i Russland står på Stolypins side, og ønsker seg et stort og mektig fedreland.
Noen er tilhengere av uttrykket «small is beautiful», eller ord som «liten, men god», men i Russland har man mer respekt for det som er stort og kraftig. Mange russere misliker situasjonen når det kommer krav fra esterne som i sin tid bodde i Sovjetunionens minste republikk. I dag bor det 1,3 millioner mennesker i en selvstendig republikk, og 70 prosent av dem er estere.
Her er en gammel vits fra sovjetiske tider: «Estland er verdens største land. Vestgrensen går ved Østersjøen, regjeringen sitter i Moskva og befolkningen er i Sibir!» Det kan god hende at enkelte russere lengter tilbake til slike forhold.
LES OGSÅ: – Har nådd vårt mål
Nato-garanti
Da Estlands president Toomas Hendrik Ilves fikk besøk av USAs president nylig, forsikret Barack Obama ham om at Nato er garantist for Estlands selvstendighet og frihet. De tre baltiske republikkene smatt inn i den vestlige forsvarsorganisasjonen for ti år siden.
Det var mange som mente dette var galt. Sant nok er det nesten ingen i vest som liker å si den slags høyt, men det er noen som mener det er en unødvendig provokasjon når Nato tar opp medlemsland som nærmest ligger på russernes dørmatte. Se på kartet og tenk alvorlig på hvordan disse tre statene skal forsvares dersom du var polsk Nato-general. På den annen side må nordmenn være varsomme med å levere forskrifter for hvordan Russlands naboer skal opptre i krisesitasjoner.
Russerne må lære seg at naboland ikke skal angripes, men vi ser at dette ikke er noen enkel lærdom. Og det er med Ukraina som det er med Baltikum: Noen mener i det stille at Vesten ikke unødig skal provosere Moskva, dette er nemlig en komplisert affære, og i prinsippet er dette en sak for omfattende forhandlinger og ikke noe som egner seg for stridsvogner.
LES OGSÅ: Angst for spansk deling
Finlandisering
Henry Kissinger har foreslått at Ukraina bør finlandiseres. Jo, den utenrikspolitiske supermann er fremdeles i arbeid, har passert 91 og finlandisering går som kjent ut på at et land løftes ut av det daglige diplomati og behandles i stillhet. Uttrykket har fått en negativ klang, men finnene har vist at dette fungerer – men det er ikke noe for hvem som helst.
Helt til slutt: Konflikten om Ukraina er vanskelig og uoversiktlig. Men vi vet at den sannsynligvis blir dyr. Putin har nå skremt hele klodens ledere og alle løper til våpenindustrien med sine bestillinger. Det gjelder fra skandinaviske stater ved Østersjøen til Øst-Asias store makter. Kina og Russland rasler med våpen, og USA har kontinuerlig vært i krig siden en septemberdag i 2001.
SE VÅR INTERAKTIVE GRAFIKK: Her er det europeiske lappeteppet