Løgn eller kultur?

Sist uke ble undersøkelsen med den ikke alt for saftigklingende tittelen «Kultur- og mediebruk i forandring. Bruk av kulturtilbud og massemedier 1991 til 2006» presentert. Statistisk sentralbyrå borger for at det er solid gjort. Dette holder mål. Og likevel vil mange med all rett kunne begrunne at det finnes ikke ord som står fjernere fra hverandre enn statistikk og kultur. Vi kan måle mengde, men ikke hva det betyr for mengden eller den enkelte. Noe treffer ganske få, men snur hele tilværelsen. Noe treffer mange, men verden rundt står dørgende stille likevel.

Men – la oss se positivt på det. Forsøksvis. For om jeg sier at jeg er ener i å lese statistikk, blir det mye å bøte for.

Det står mye. Det står at færre spiller instrumenter. Ikke så underlig, kanskje, når barn står i kø for å komme inn på musikkskole. Menn spiller gitar, kvinner piano. Det står at halvparten av 9 til 12-åringer spiller TV- eller PC-spill. Naturligvis, sier jeg som har en som gjør lekser og spiller PC-spill samtidig. Det går ikke så verst med karakterene heller. Ellers er det er en markant nedgang i lesing av trykte medier blant barn, det er også nedgang i lesing av alle trykte medier blant unge. Her er det de yngre voksne som seirer. Jeg tenker at det ligger i kortene.