Stein Winges versjon av Spelet om Hellig Olav på Stiklestad skaper strid. Winge har gjort Olavskikkelsen om fra helgenkonge til maktglad fanatiker. Han beskyldes for å ha avkristnet spelet.
Trønder-Avisas Johs Brandtzæg, som har fulgt spelet gjennom 30 år, mener dette ikke er noe verdig historisk spel om den skjellsettende hendingen i Norgeshistorien. NRK-Trøndelags Randi Wenche Haugen, som så spelet for 25. gang, synes derimot Winge har vitalisert stykket på en befriende måte. En tredje veteran blant anmelderne, Sunnmørspostens Ole Chr. Perjord, mener Winge latterliggjør Hellig-Olav og kristningen av Norge – og at han dermed angriper nasjonens Olavsarv.
Siden jeg ikke har sett hverken den gamle eller den nye versjonen, skal ikke jeg mene for mye om selve forestillingen. Men uenigheten om spelet gjenspeiler hvilken kontroversiell skikkelse Olav Haraldsson er i Norgeshistorien.
Allerede i hans samtid synes oppfatningene av ham å ha vært svært ulike. På få år fra å gikk han fra å være en røverkonge man prøvde å bli kvitt til nasjonalhelgen.
Olav Haraldsson er to personer. Han er mytenes helgenkonge, Norges evige konge, mild og undergjørende. Men den virkelige Olav lå nok nærmere Stein Winges skikkelse. Han var en brutal vikinghøvding, som fikk tilnavnet Digre på grunn av sin appetitt for mat og drikke., kviner og makt. «Tvang til tro er dårers tale» var slett ikke hans devise. Han tvang kristendommen på folket med sverd og brann.
I så måte var han et barn av sin tid. Både svenske og danske konger, så vel som tyske korsriddere, kristnet hele Østersjøkysten med vold og makt. De kalte det korstog.
Korstogene rettet seg ikke bare mot muslimer, men mot alle som ikke hadde den rette tro, både hedninger, jøder og kristne kjettere. Hvis vi legger et forsonlig dekke over kristen hellig krig, hvordan kan vi da med noen troverdighet kritisere Muhammed og hans etterfølgere for det samme? I denne sammenhengen kan Stein Winges korrektiv av Olavsbildet være helt på sin plass.
For noen er Olav blitt symbolet på kristendommen som en undertrykkende maktreligion. Men stemmer det at Olav kristnet Norge? Neppe, hvis vi snakker om den historiske Olav Haraldsson. Hellig-Olav-skikkelsen var derimot viktig for å befeste kristendommens stilling i landet.
De seinere årene er det kommet fram mye som tyder på at kristendommen hadde fått ganske solid feste i alle fall i kyststrøkene i Norge lenge før Olavs tid. Både hjemvendte vikinger og keltiske misjonærer brakte trolig troen hit.
At kristendommen noen få år etter slaget på Stiklestad blir helt dominerende i landet, synes bare mulig dersom den allerede var forholdsvis velkjent og hadde mange tilhengere. Mye tyder på at kristendommen ble brukt politisk, både av Olav Tryggvason, Olav Haraldsson og deres danske motstandere. Det kunne bare skje hvis det allerede fantes et stort antall kristne i samfunnet.
Men krigerkongen Olav Digre ville aldri fått noen sentral plass i Norgeshistorien. Helgenkongen Olav har derimot blitt Norges evige konge, og spilt en sentral rolle både for kristentro og nasjonalfølelse her i landet. Derfor kan vi si at Hellig-Olav er mye virkeligere enn Olav Digre.
Fortellingen om Hellig-Olav er en martyrfortelling. Han ble ikke helgen fordi han brakte kristendommen til Norge, men fordi han ofret livet sitt. Han seiret gjennom sitt nederlag, han vant sitt rike ved å dø. Slik gjenspeiler Hellig-Olav Kristus selv, og det er det som gjør ham til helgen.
I Olav Haraldsson møter vi to helt ulike kristendomsforståelser. Han står både i tradisjonen fra keiser Konstantin – fyrsten som brukte statsmakten til å fremme kristendommen – og fra martyrene i hundreårene før. I så måte er Olavskikkelsen like tvetydig som den kirken som gjorde ham til helgen, og som helt siden Konstantins tid har prøvd å forene disse to motstridende tradisjonene.
Fremmes kristendommen med verdslig makt, eller gjennom ydmykhet og martyrium? Skal kristne triumfere i denne verden, eller bare i den neste? Kristnes samfunnet ovenfra eller nedenfra? Dette er fortsatt brennende og dagsaktuelle spørsmål.
Å gjøre Olav til en moderne Bush eller bin Laden er nok en form for aktualisering. Men egentlig er Hellig-Olav en større utfordring til oss enn Olav Digre.
Erling Rimehaug er kommentarredakør i Vårt Land
