Ytringsfrihet er et helt umistelig gode. Derfor skal det mye til før det gripes inn med straffereaksjoner mot folks ytringer i det offentlige rom. Men når hatefulle ytringer fra noen skremmer andre fra å ytre seg, er det også en trussel mot ytringsfriheten.

Vårt land skrev tidligere i sommer om trusler og hets mot AUF-medlemmer etter tragedien på Utøya i 2011. Flere av disse er blitt anmeldt, men de aller fleste anmeldelsene er henlagt.

LES OGSÅ: Minoritetsgrupper får mest hets blant AUF-ere

Dersom unge mennesker skremmes fra å engasjere og ytre seg politisk gjennom hat og trusler, er det en trussel både mot demokratiet i sin alminnelighet og mot ytringsfriheten. Det er særlig alvorlig når det er unge mennesker som rammes, både fordi de er mer sårbare og fordi de dermed kan hindres i en samfunnsinnsats de ellers ville ønsket å utrette.

Det er derfor et positivt signal når politidirektøren nå har skrevet brev til landets politimestre og bedt dem prioritere slike saker. Politidirektør Benedicte Bjørnland sier i en e-post til Vårt Land at politiet erkjenner at dette er et økende problem. Hun vil neste uke møte sjefen for PST og Riksadvokaten for å drøfte ytterligere tiltak.

Riksadvokaten er viktig i denne sammenhengen. Det er ikke nok at saker etterforskes. De må også straffeforfølges, og dermed er påtalemyndighetens prioriteringer avgjørende.

Den nye ytringsfrihetskommisjonen som er nedsatt skal spesielt ta seg av grenseoppgangen mellom ytringsfrihet og ytringer som hindrer utsatte gruppers reelle mulighet til deltakelse i samfunnsdebatten. Det kan være nyttig å få en prinsipiell gjennomgang av det. Og straffetiltak er ikke nok. Men til sjuende og sist er håndhevelse av bestemmelsene avgjørende for at de respekteres.

LES OGSÅ:

Ida Libak: Skuddhullene på Utøya

- Et kokende hat