Politikk

Minoritetsgrupper får mest hets blant AUF-ere

De som opplever mest hets i AUF, er jenter, homofile eller personer med innvandrerbakgrunn. – Det vi ser er systematisk hets av folk, sier Sindre Lysø.

Det bekymrer Sindre Lysø (AUF) at minoritetspersoner som ytrer seg offentlig får trusler etter seg. Generalsekretæren i Arbeiderpartiets ungdomsparti er opptatt av at AUF skal bestå av ulike mennesker med ulike bakgrunner.

– Det er ungdommer med minoritetsbakgrunn, eller som har en annen legning enn heterofil, og jenter, som får mest hets, sier Lysø.

I september i fjor ble en mann i 60-årene dømt til fengselsstraff for trusler og rasisme mot Utøya-overlevende, blant annet tidligere leder i AUF, Mani Hussaini.

LES OGSÅ: AUF-leder Ina Libak: «Da jeg var liten, drømte jeg om å lære å spille piano. Bak pianoet på Utøya ble jeg skutt fire ganger»

Jenter, homofile og minoriteter

I morgen er det ni år siden terroren på Utøya mot AU. I årene siden har flere av overleverne fått grov hets og trusler mot seg. Noen av de som sier de har opplevd å få trusler er Utøya-overleverne Mani Hussaini, Ina Libak, Eskil Pedersen og Tonje Brenna. Det de har til felles er at de enten er jenter, homofile eller har minoritetsbakgrunn.

– Jeg tror ikke jeg har vært borti at en hvit kar fra et møblert hjem har blitt hetset etter å ha deltatt i offentlig debatt, sier Lysø.

Én som i dag opplever å få trusler og hets i innboksen sin ofte, er Hamza Ali fra Sola AUF i Rogaland.

– Mye av hetsen går på hudfarge

Han sier at det oppleves ubehagelig å motta stygge meldinger, men Hamza Alis største bekymring er at det hindrer enkelte fra å ytre seg:

– Jeg tror mange lar være å uttale seg i frykt for å motta trusler, og derfor velger de heller å tie. Det er det farligste med dette.

Videre forteller han at det vanskeligste og viktigste er å vurdere hvor reelle truslene er. Ali sier han opplever oftest å få trusler når han uttaler seg i nasjonale medier.

– Jeg tror egentlig mange vil snakke om sak, og ikke person. Men det ender tilslutt alltid opp med å handle om hudfarge. Mye av hetsen og truslene jeg får går på hudfarge, hva man tror på, hvem man er, og det er bare med på å fordumme debatten og tie andre stille, sier Solabuen.

Oslo 20200626. 
Generalsekretær i AUF Sindre Lysø i den nyåpnede utstillingen i 22. juli-senteret. Utstillingen er oppført midlertidig i påvente av at den nye høyblokka skal bli ferdig.
Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Generalsektretær i AUF, Sindre Lysø, forteller at enkelte i AUF har fått så mye hets at de har måtte stenge ned profilen: – De har nærmest måtte gå under jorden. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Ikke fornøyd med politiet

AUF og hatkrimgruppen i politiet har jobbet sammen for å etablere systemer for å håndtere og anmelde trusler og annen hets medlemmer mottar. Ali er imidlertid ikke alltid like fornøyd med politiets innsats i håndteringen av trusler.

– Politiet har en jobb å gjøre når det kommer til fordeling av ressursene. Det er store mørketall i den statistikken der, forteller han og sikter til at de fleste som anmelder trusler, sier de får saken sin henlagt.

Lysø forteller at de er opptatt av å verne om medlemmene sine, og sier at konsekvensen kan være for noen at de trekker seg tilbake, og at organisasjoner som AUF dermed mister dyktige folk.

– De åpenbart grove truslene blir politianmeldt. Vi er også opptatt av å bygge sterke lag rundt de som ytrer seg slik at ingen føler at de står alene, sier Lysø.

Mener alle har et ansvar

Lysø ønsker at politiet og ledere er tydeligere når de tar avstand fra netthets og trusler.

– Vi i AUF har ansvar for våre folk, men her mener jeg at politiet og samfunnet for øvrig har det største ansvaret. Jeg skulle ønske både politiet og landets ledere tok sterkere avstand.

De fleste trusler som anmeldes blir henlagt av politiet, og det henger ofte sammen med at de går under ytringsfrihet.

– Min store bekymring er at vi har medlemmer som ikke tørr å ytre seg fordi de frykter å bli truet. Folk slutter å delta i debatt, og det har enorme konsekvenser for demokratiet, sier Lysø.

Vårt Land har forsøkt å få svar fra Hatkrimgruppa på hvorfor så mange trusselsaker blir henlagt. Hatkrimgruppa sendte oss videre til PST som kun etterforsker slike saker mot politikere og sentralstyremedlemmer i ungdomspartiene. De har ikke henlagt noen av sakene som er meldt inn til dem.

LES OGSÅ: 

• Én av tre nordmenn mener rasisme ikke er et problem i Norge

• Når rasismen opererer «undercover»

• Dialog er beste løsning

---

Trusler mot AUF

  • Flere unge politikere mottar trusler og hets
  • AUF har sammen med hatkrimgruppen i politiet laget et system for å behandle trusler mot sine medlemmer
  • AUF støtter internt opp om de som opplever trusler, og hjelper å anmelde truslene
  • De fleste som opplever å bli truet, er enten jenter, personer med annen legning en heterofil, eller personer med minoritetsbakgrunn

---

Les mer om mer disse temaene:

Amalie Vadla

Amalie Vadla

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Politikk