Dagens Næringsliv kunne i forrige uke avsløre at Equinor har tapt ufattelige 200 milliarder kroner på sin satsing på oljeutvinning i USA.

Hvis dette beløpet skulle fordeles på alle innbyggere i Norge, ville det utgjort 37.000 kroner per nordmann. Det gigantiske tapet er Norges største industriskandale noensinne.

Norsk nøysomhetsideal utfordres av sløsekultur

Dagens Næringsliv skildrer i sine avsløringer en ukultur med økonomisk rot, manglende kompetanse og høy sigarføring.

Den norske modellen­ med ny­skapning og vekst gjennom nøysomhet, kostnadskontroll og hardt arbeid utfordres av en sløsekultur med et oppblåst selvbilde.

Når 200 milliarder går tapt, må det granskes nøye.

Equinor har i årevis strittet imot offentlighetens krav om bedre innsyn i USA-satsingen. Derfor har ­tapene kunnet fortsette å vokse uten offentlig debatt.

Equinors PR-avdeling pynter på skjelletter i skapet

Hadde Equinors USA-­satsing vært et eget selskap, ville det vært et av de største for Oslo børs. Til tross for dette har sel­skapet nektet å oppgi resultater i denne delen av sin virksomhet i mange­ år.

Selskapets enorme pr-avdeling, som er større enn de fleste norske nyhetsredaksjoner, og deres mange dyre konsulenter, jobber nå på høygir for å pynte på skjelettene som detter ut av skapet.

Her bør den norske stat som dominerende eier gripe inn og sørge for at Equinor-ledelsen ­respekterer fellesskapets rettmessige krav til innsyn.

Utfordrer norsk eierpolitikk

Skandalen utfordrer den statlige norske ­eierpolitikken, der flere store selskaper av nasjonal betydning er deleid av staten.

Noen vil skylde på inntoget av børs og private eiere. Samtidig viser historien oss at fullt statlig eierskap på ingen måte er noen garanti mot økonomisk havari. Den norske­ eierpolitikken er basert på prinsippet om en armlengdes avstand. Politikere skal ikke detaljstyre ­enkeltselskaper.

Det er et godt prinsipp, men armen må ikke bli for lang, og den må være sterk. Når 200 milliarder har gått tapt, har eierrepresentantene ­enten vært for svake eller ikke hatt den kompetansen som trengs for å ivareta eiernes interesser.

Pengene er tapt på miljøskadelige investeringer

Det er ikke gjennom en satsing på framtidens teknologi Equinor har tapt nesten en kvart billion.

De 200 milliardene er i hovedsak tapt på utvinning av skiferolje og skifergass, en svært miljøskadelig måte å utvinne fossile brensler på. Det sies gjerne at ­generaler alltid prøver å utkjempe forrige krig. Det er det Equinor har gjort, og tapt.

LES OGSÅ:

Veslemøy Østrem: Sentralbanksjef Olsens tillit er svekket. Det samme er Nicolai Tangens legitimitet som oljefondsjef

Nicolai Tangen i eksklusivt intervju med Vårt Land: Å bli oljefondsjef er et verdivalg

• 19 organisasjoner bønnfaller statsråder: Ikke gjør klima til koronataper