«Ingen ville i dag funnet på å snakke om korona som Guds straff», sa kirkehistoriker Hallgeir Elstad ved Det teologiske faktultet til Vårt Land 26. mars. Det har han helt rett i. Selv om dette perspektivet noen ganger brukes av enkeltpersoner i marginale miljøer, har vi tilgode å høre en norsk kirkeleder antyde en slik forklaring på denne krisen.

Det er mange gode grunner til det. For det første avviste Jesus selv at ulykker har slike årsaker. Gud «lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige», sa han i Bergprekenen.

For det andre er tanken om en hevntørstig Gud i strid med evangeliet. Som generalsekretæren i Laget, Karl Johan Kjøde, påpekte i samme artikkel: Gud bar jo selv konsekvensene av vår skyld da han ble ­menneske og døde for våre synder i påsken. Når deler av kirken noen ganger har tolket ulykker og katastrofer motsatt, skyldes dette først og fremst uvitenhet og mangelfull teologisk forståelse.

Det betyr ikke at alt kirken har sagt om slike ­katastrofer gjennom historien, er ubrukelig. Det er en gammel kristen tradisjon å tenke at Gud kan bruke det vonde til noe godt. Det betyr ikke at det vonde skal bagatelliseres eller gis en dypere mening. De negative konsekvensene av denne krisen er bare negative.

Men det finnes et tilleggsperspektiv.

Vi ser det tydeligst på det konkrete og praktiske planet. Både samfunnet generelt, og kirken spesielt, har hatt en bratt læringskurve. Erfaringene vi gjør oss disse månedene, vil komme til nytte senere.

Også på det personlige planet har krisen potensial til å være en øyeåpner. Den kan lære oss noe viktig om hvor sårbart livet er, og hjelpe oss til å verdsette det som er viktigst. Den kan vise oss hvor avhengig vi er av hverandre, hvor mye fellesskapet betyr for oss. Den kan vise oss hvor godt vi som bor i vår del av verden har det – og dermed vekke ansvarsfølelsen for mennesker som har det verre.

Som kristne tror vi at Gud elsker verden, også i denne situasjonen. Den enkelte kristnes oppgave er å være Guds redskap for denne kjærligheten. ­Derfor er bønnen «la viljen din skje» en høyst relevant bønn, også nå.

 

LES OGSÅ:

Ingeborg Misje Bergem: Jeg har aldri før fått presentert dødsfall i blodrøde tall, som en tikkende klokke

Da Norge ble koronastengt svarte Hans-Olav Mørk med et dikt om å elske hverandre. Hør den her