Tverrkirkelig utdanning

Lutheranere, baptister og pinsevenner samarbeider om teologiutdannelse, melder vi. Den lutherske deltakeren er IMI-kirken i Stavanger. Menigheten tilhører formelt den lutherske organisasjonen Normisjon, og er også en del av Den norske kirke. Profilen er imidlertid mer karismatisk enn andre forsamlinger i denne organisasjonen.

Dette er ett av flere interessante eksempler på en utvikling mange har forutsett: De tradisjonelle skille­linjene mellom en del kristne trossamfunn bygges ned, andre skillelinjer blir viktigere. Tidligere i år kunne vi blant annet fortelle om en pinsemenighet som blir en del av IMI-kirken. Vi har fortalt om en svensk pinseforsamling som har søkt tilhørighet i Sveriges største lutherske indremisjonsselskap. Og vi har fortalt om pinsemenigheter som får et stadig mer avslappet forhold til om medlemmene er barne­døpt eller døpt med «troendes dåp».

I prinsippet er oppsplittingen av kirken i mange konfesjoner en ulykke. Det var åpenbart ikke dette grunnleggeren, Kristus selv, ønsket. Beskyldningene som for en del år siden ble rettet over konfesjonsgrensene var unødig harde. Alle skritt i retning mer fellesskap og kontakt er et skritt mot den enheten som var kirkens utgangspunkt.

Dessuten forteller mange at det er vanskeligere å være kristen i dag enn tidligere, noe som henger sammen med en økende sekularisering. At noen i denne situasjonen opplever at de står sterkere sammen, er en fordel. I tillegg er det en ­bonus at kristne i større grad kan befrukte hverandres teologiske ståsted.

På den andre siden finnes det viktige teologiske spørsmål som faktisk følger konfesjonsgrensene. Det lutherske synet på dåp handler eksempelvis om langt mer enn tidspunktet for gjennomføringen. Det handler synet på hva frelse er, hvem som kan bli frelst, og hva som er grunnlaget for frelsen. Dersom utviklingen er symptom på at slike grunnleggende teologiske spørsmål er blitt mindre viktige, er det ikke udelt positivt.

Andre ting tyder på at oppsplittingen fortsatt er stor i kirken – den har bare flyttet seg til andre spørsmål. I så fall oppfyller vi fremdeles ikke bønnen fra Johannesevangeliet: «at de alle må være ett».